Eksempel på et enkelt infoskilt på innfartsvei til et skogsområde.
Viltkamera er å regne som en type overvåkingskamera, om dermed har man visse retningslinjer å følge ved oppsett av slike.
Datatilsynet skriver i sin veileder om kameraovervåking følgende om bruk av viltkamera:
Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.
Generelt sett er man på trygg grunn om:
- man har innhentet grunneiers tillatelse
- man har plassert kameraet på et sted der det usannsynlig vil ferdes folk
- man setter opp kameraet på en slik måte at man unngår at evt. forbipasserende folk blir fotografert
- man har merket kameraet med navn, adresse og formål for oppsett
- man har merket kameralokaliteten med informasjon om at kamera er satt opp
- man sletter bilder av evt. mennesker umiddelbart.
De aller fleste vanlige lokaliter (åter, saltsteiner, kadaver osv.) vil som regel være uproblematiske i forhold til allmen ferdsel og overstående punkter, mens viltsier og andre stifar i terrenget ofte må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er generelt en fordel at man følger gode retningslinjer slik det ikke oppstår uheldige situasjoner/problemstillinger som kan føre til innstramming av regelverket.
En del brukere benytter også viltkamera som vanlig overvåkingskamera f.eks ved hytter, lagerbygg, anleggsplasser osv. til ordinær overvåking. Ved slik bruk vil i de fleste tilfeller personopplysningslovens regler gjelde. Dette finner man utfyllende informasjon og veiledning om på datatilsynets nettsider.
En del større grunneiere som f.eks Statskog og FEFO har utarbeidet egne retningslinjer for bruk av viltkamera på deres grunn, her finner man også en del nyttig generell info rundt problemstillingen.
- Statsskogs retningslinjer for utplassering og bruk av viltkamera
- FEFO`s retningslinjer for utplassering og bruk av viltkamera
Datatilsynet:
