Det har vært en del trafikk på reven rundt her i høst. Åtet ble lagt ut rundt midten av oktober, men allerede før den tid var det en og annen rev innom for å sjekke åteplassen. Har hatt noe kluss med omformeren til lyset på åtet, så hittil har det vært dårlig med skytelys. Men nå i måneskinnet var det igjen muligheter, om bare reven ville komme på åtet.
I totiden den 26.11 så jeg plutselig en rev mellom åtet og huset. Den svinset rundt, og ville ikke helt inn på åtet. Reven var flere ganger utenfor synsvidde, men gjentatte ganger var den fremme på åkerkanten igjen. Klokka 02:21 fikk jeg omsider skuddmulighet, og reven klappet sammen i smellen. Det var en hannrev, men jeg fikk ikke veid den på grunn av noe som skjedde den påfølgende natta;
Jeg hadde tenkt å veie den påfølgende dag å la den derfor utenfor uthusveggen. Morgenen etter var den imidlertid borte vekk. Jeg trodde først at en av hundene hadde dratt den med seg, men de hadde ikke vært ute og jeg var rimelig sikker på at reven lå der kvelden før. Det viste seg raskt at det var et tydelig slepespor i snøen over gårdsplassen i retning sommerstua.
Nå var det ganske greit å se at det måtte være en rev som hadde dratt med seg skrotten. Foran sommerstua var det både blod, revespor og dotter med revepels. Her hadde reven tydeligvis hatt en lengre matpause, men slepesporet gikk videre utover jordet.
120m lenger bort lå reven, og den så da rimelig hel og fin ut slik den lå. Det viste seg imidlertid fort, når jeg snudde den, at den hadde blitt betydelig lettere i løpet av natta.
Reven hadde hatt et realt måltid i løpet av natta, og skrotten var betydelig påspist. Det kan tyde på at smårovviltet har dårlig mattilgang i vinter, men egentlig er det litt merkelig at de virker skeptiske til åtet og heller søker mat rundt husveggene. «Gjerningsreven» denne gangen kan ha erfart tidligere at det har vært mat å finne oppe ved gårdsplassen, f.eks i form at tørfiskbiter og elgbein som hundene har lagt igjen. Og når den da kommer over en fersk reveskrott er det kanskje ikke så unaturlig at den nytter ut denne.
Javel, reveskrotten var ikke mye å ta vare på så labbene ble klippet og skrotten ble lagt ut nede på åtet. Morgen etter peip det i varsleren (sone 2), her var det en rev som så vidt var oppe på kanten mot åtet før den dro ned til stranda og forsvant. Ikke mer rev denne morgenen.
Etter en ny natt, forøvrig uten lyd fra revevarsleren, så jeg ned mot åtet i 7-tida på morgenen 29.11. Da var det rev nedpå der. Riktig nok ikke på åtet, men oppe på jordet like bortenfor. Reven gjorde en runde før den plutselig vinklet i retning åtet. I mellomtiden hadde jeg kommet i skuddposisjon. Reven stoppet opp 15m fra åtet, og det ble det siste den gjorde. Like etter skuddet løp den nedenfor kanten mot sjøen. Jeg tok med Molinja ned i tilfelle den hadde dratt langt. Men, «ettersøket» ble kort, kun 20m hadde reven flyttet seg før det var stopp.
Dette var ei lite tispe (ikke veid enda), men har lite tro på at det var denne som dro med seg rev nr 1. Det er nok store sjanser for at det er flere i området. Det gjenstår å se 🙂
