I løpet av første halvdel av april ble resultatene fra fjorårets (2010) DNA-analyser av bjørn publisert. En god del av mine innsamlede prøver har gitt resultater, noe som i enkelte tilfeller har gitt svar på hvilke individ som har blitt fanget opp av mine kamera. Resultatene sier også litt om arealbruk disse individene har hatt, om de er registrert med prøver andre steder.
Binna med fjorårsungene som var i området i mai i fjor fant jeg lite ekskrementer etter. På hodeskallen til elgkadaveret som bjørnene hadde spist på, fant jeg imidlertid noen bjørnehår som ble sendt inn til analyse. Fra denne prøven fant man ut at binna var individ NT34. Den store hannbjørnen som kom noen dager senere, samt ungene til binna ble ikke registrert med DNA på denne lokaliteten.
Binna og sannsynligvis også ungene hadde beveget seg over et relativt stort område, da de også var registrert i Tunnsjøen, Sørsetra og ved Murusjøen nært svenskegrensa samme år.
Kartet ovenfor viser hvor binne NT34 ble registrert med fungerende DNA-prøve i 2010 (klikk på bildet for større versjon). Linja er trukket etter datoen for når den enkelte prøve ble samlet inn, og kan derfor avvike i forhold til det faktiske bevegelsesmønsteret. Men det avviker trolig ikke mer en +/- 10 dager på ekskrementprøvene, litt avhengig av temperatur og hvor godt materialet holder seg.
I begynnelsen av oktober ble det observert en bjørn som krysset veien like ovenfor sauegjerdet vårt. Denne bjørnen holdt seg unna sauene, og det ble samlet inn en ekskrementprøve fra denne bjørnen i skogfeltet ovenfor gården. Bjørnen var hann NT73, som viste seg å ha beveget seg over store deler av den midtre delen av kommunen dette året. Om det var denne bjørnen som tok sau i Brandsfjellet, vet vi ikke da man ikke hadde noen fungerende prøver av den bjørnen.
Fra bjørnen som holdt til i saubeiteområdet i sommer ble det samlet inn 4 ferske ekskrementprøver. Ingen av disse ga resultat. Ut i fra sporstørrelsene på sporavtrykk vi fant, hadde vi mistanke om at det kunne være to ulike bjørner i området. Dette fikk vi altså ikke svar på. Alle prøvene som ble samlet inn her ble behandlet og lagret på beste måte, men problemet med ekskrementprøver fra bjørn som har spist mye saukjøtt er at det ofte vil være mye forurensende materiale i ekskrementet, som gjør det vanskelig å hente ut/ finne DNA fra bjørnen. I løpet av flere år har det blitt samlet inn ekskrementetprøver fra bjørn i vårt beiteområde. En del har gitt resultater, mens også en god andel har resultert i ikkefungerende prøver.
I Bioforsks rapport framgår det at hårprøver har en høyere andel fungerende prøver enn ekskrementer. Så for å få registrert flere av bjørnene i saueområder kan det være lurt å se om man finner hårprøver i tillegg til ekskrementer for å ha større sannsynlighet for at man får fungerende prøver på de aktuelle bjørnene.
Bjørnehår er ikke alltid like lett å finne, men om man har det i tankene f.eks. ved sporing og kadaverleting kan man komme over steder som man ved litt grundigere undersøkelse kan finne bjørnehår. Ofte har man sporrekka av bjørnen som har pløyd rett igjennom tette kratt. Her kan det være greit å se litt nærmere på greiner som mest sannsynlig kan ha tatt borti bjørnen.
Finner man steder hvor bjørnen har ligget, har man et godt utgangspunkt for å finne hår. Ved litt nærmere undersøkelse av kvister i «senga» vil man ha stor sjanse for å finne hår på disse. I «senga» på bildet ovenfor hadde hannbjørnen NT51/JL6 ligget. Hårprøven ble samlet inn i Muru, Lierne 24.08.2010. Også ved kadaverlokaliteter kan det være gode muligheter for hårfunn, men da er det greit å kunne skille mellom saueull (enkelthår) eller annet dyrehår og bjørnehår.
Enkelte plasser finner man også tydelige markeringstre hvor bjørnen(e) har skubbet/ klødd seg mot. Her vil man ofte finne mye hår, og godt prøvemateriale. På noen kameralokaliteter på svensk side av grensa har man flere slike trær, og et år hadde vi 13 forskjellige bjørner innom ett og samme tre. I mai 2010 samlet vi inn en hårprøve på et markeringstre like over grensa i Sverige. Denne bjørnen hadde dratt ut på langtur, da den ble registrert på nytt i Øyer i Oppland i oktober. En distanse på rundt 400km i luftlinje.
På disse markeringstrærne har vi brukt gassbrenner og brent av alle resterende hår etter at man har samlet inn en hårprøve. På den måten er man sikker på at man har nytt materiale neste gang man er innom, og man unngår også at hår fra ulike bjørner blir blandet.
Jeg har et lite inntrykk av at det kanskje kunne vært samlet inn flere DNA-prøver av bjørn rundt omkring, enn det som blir gjort i dag. En god del blir nok forbigått, og mange tar seg ikke bryet med å samle inn og registrere det man kommer over. Dermed er det nok fare for at en del individer av bjørn ikke blir fanget opp i registreringen som man faktisk beregner bestanden ut i fra.
Selv synes jeg det er litt interessant å få registrert de individene man får bilder av og evt. har hatt innom beiteområdet, slik at man også har mulighet for å følge disse individene ut i fra om og hvor de blir registrert i senere år.
Nyttige lenker:
DN`s Rovbase (DNA-analyser og kadaver)
Bioforsk rapport – Populasjonsovervåking av brunbjørn
