Litt om min viltfotovirksomhet:
Anskaffet mitt første viltkamera (kamerasystem som utløses av sensor) i 2006, med planer om å bruke dette på bjørn. Forut for dette hadde jeg jobbet noen år som sauegjeter, og hadde erfart at bjørnen kunne komme tilbake til sauekadavrene. På denne tiden var begrepet viltkamera et temmelig ukjent fenomen i Norge, og jeg skaffet mitt første kamera fra den amerikanske produsenten Camtrakker. Denne leverandøren hadde et egenprodusert kamerasystem basert på et Sony DSC-S600 kompakt-digitalkamera. Systemet besto av digitalkameraet og en tilpasset boks med innebygget passiv infrarød sensor. Et slikt kamerasystem kunne gi gode muligheter for å dokumentere hva som skjedde ved et eventuellt sauekadaver.
I midten av juli i 2006 fikk jeg den første reelle sjansen til å prøve dette kameraet, da jeg fant en bjørnedrept sau nederst i Brandsfjellgrubba. På stedet var det både store og små bjørneekskrementer, så her kunne det være muligheter for billedfangst. Kameraet ble satt opp på en stein like ved kadaveret. Og det ble blinkskudd på første forsøk! Resultatet var bilde av en binne med 3 unger som dukket opp på kadaveret den påfølgende natta. Det ble imidlertid bare med dette ene bildet + et par bilder av en kongeørn oppe på den store steinen bak kadaveret. Det viste seg nemlig at kameraet var satt litt for høyt, slik at det var bjørneungen/ ørna oppe på steinen som løste ut kameraet, og ikke aktiviteten på selve kadaveret. Det var altså en del flaks som gjorde at det i hele tatt ble bilde av bjørnene.
I 2006 var et slikt bilde høyst unikt, da det først og fremst var få tilfeller med fotodokumenterte bjørnefamilier på norsk jord + at de også var fotografert på et sauekadaver langt til fjells. Bildet var naturlig nok godt salgbart, og jeg tjente litt på salg av bildet til diverse medier. Dette ga ekstra midler til innkjøp/ utvikling av nye kamerasystem. Videre økte bare denne interessen, og etter hvert fant jeg løsninger får både speilreflekskamera og video. Underveis har også skjedd mye i utviklingen av konvensjonelle viltkamera, og disse har også vært gunstige supleringskamera og dokumentasjonskamera, mens de egenutviklede kamerasystemene har stått for kvalitetsmaterialet.
Nå har jeg mange ulike kamerasystem i bruk, både egenutviklede og konvensjonelle. I tillegg utviker jeg stadig nye system for opptimalisering av kvalitet, effektivitet og for ulike bruksområder. Ved mange tilfeller har veien til spesifikke bilder startet på verkstedet.