Var ute på toppjakt lørdag, søndag og mandag 22-24.11. Og lørdagen var det vist meningen at jeg skulle få skutt tiur, noe som også ble tilfelle.
Var også ute i det samme området helga før og så noe storfugl da, men få av disse satt i trærne. Da var det også litt varierte snøforhold. Men i forrige uke kom det en god del snø og da ble det rett og slett optimale forhold for toppjakt.
Lørdagen var jeg ute rundt kl. 10.00 og gikk ca. 250 meter fra veien før jeg stoppet og tok dagens første overblikk med kikkerten. I et rolig drag over tretoppene stopper bevegelsen brått i det en tiur dukker opp i kikkerten. Den sitter i en furutopp 230 meter unna. Jeg velger å prøve et skudd fra dette holdet. Det blir bom, men tiuren sitter fortsatt rolig i tretoppen og ser seg rundt. Deretter sniker jeg meg videre innpå. Det er vanskelig å finne en god nok åpning mellom trærne, men på 130 meters hold finner jeg en passelig åpning som er fri for kvist i skuddlinjen. Jeg prøver et nytt skudd, men også denne gangen blir det bom. Utrolig nok sitter tiuren fortsatt i toppen av treet, men er mer urolig og begynner å strekke på halsen. Jeg lader raskt om, sikter lenger ned en sist og fyrer av et tredje skudd. Nå går tiuren rett i bakken.
Tiuren under treet
På treffpunktet ser jeg at jeg traff ca 20 cm høyere en der jeg siktet, så av en eller annen grunn har jeg fått forandring i treffpunktet. De to første skuddene må derfor ha gått over fuglen. Derfor må det nok til noen justeringer samt ny innskyting før neste tur.
Fornøyd jeger med nyskutt tiur
Man kan vel si det var greit med en såpass medgjørlig tiur i en slik situasjon. Og jeg er godt fornøyd med en tiur etter en halv times jakt. Jeg fortsetter videre og ser ingen flere tegn til fugl denne dagen.
Søndagen gjør jeg noe testskyting på formiddagen og tar derfor bare en kort runde på et par timer, i et område der man normalt ved god bestand av fugl kan forvente å i det minste finne spor etter fugl. Men ingen ting å se denne dagen.
Mandag er også Morgan Aagård med, men denne dagen er det heller ikke så mye fugl å se. Vi tar hver vår sløyfe i det første område først på dagen, og det eneste jeg ser av fugl er to stk røy som flyr ut fra en furu på ca 40 meters hold og fortsetter ned i granskogen. Deretter flytter vi oss et godt stykke lenger øst for å ta en siste økt før det blir mørkt. Kikkerten brukes med jevne mellomrom, og er et særdeles viktig hjelpemiddel for å oppdage eventuell fugl så tidlige som mulig.
Det tar ikke lang tid før jeg har lokalisert en tiur som sitter litt nedi ei furu 230 meter unna. Men et tre som står foran fuglen blokkerer siktelinjen. Jeg flytter litt på meg for å prøve å finne en åpning. Da får jeg plutselig øye på ytterligere to tiurer som sitter i i et par tre som står litt på siden av den første. Den ene av disse er det åpen og fin skuddlinje. Holdet er 195 meter og det er fullstending åpent mellom meg og fuglene, så jeg har dårlig mulighet for å komme næremere uten å bli oppdaget. Derfor velger jeg å prøve et skudd. To av tiurene flakser seg avgårde, mens den ene sitter igjen i toppen og flakser; tydelig treff. Jeg regner med at den straks faller ned, i det den plutselig kommer seg av greina og seiler på ustø vinger utfor bakken nedenfor treet. Den forsvinner ut av syne for meg etter 40 meter.
Jeg foretar et systematisk søk i området nedenfor fluktretiningen, men det er tett med trær og mye snø som gjør letingen vanskelig. Jeg leter til det blir mørkt men lykkes ikke i å finne igjen tiuren. Utrolig ergelig og ikke finne fuglen når man først har truffet den, men dette er nok noe man må regne med en sjelden gang i blant.
