Det blåser lett fra øst og jeg slipper Molinja (østsibirsk laika) ute ved kanten av dalen helt vest på Lifjellet. Ketil Kirste har nettopp sluppet Pjønn i teigen øst for vestre tverrelva ca 3,5 km unna, og det ser ut på peileren til at Pjønn (jämthund) har funnet elg bare etter noen få hundre meter.
Molinja har hatt noen hviledager grunnet et kutt i labben, og er med andre ord heltent for en ny jaktdag. Hun går rett ut i søk ned i dalsida. Snøen på bakken har frosset etter mildværet så føret vil være ekstremt krevende ved eventuell stålos og innpåstilling. Først gjør Molinja en kort runde ca 300m ned i sida. Hun kommer innom en tur før hun på nytt drar ut. Denne gangen drar hun helt ned til elva. Videre drar hun vestover, og det ser ut til at hun er på sporet av noe. En rask sjekk på peileren viser at Pjønn står støtt på samme sted som før, så han har trolig fått elgen til å stå godt.
Jeg står å ser på et par elger som beveger seg oppover på andre sida av dalen, da hører jeg plutselig los i dalsida nedenfor meg. Molinja har også funnet elg. Losen står helt nede ved elva og vest for meg. Jeg må derfor ta meg ovenfor og rundt elgen og hunden for å få rett vind. Det er bare å legge i veg vestover høyt i dalsida.
– Pjønn står fortsatt på samme sted.
Bortigjennom dalsida er det elgspor så å si overalt. Her har det vært mye elg de siste dagene. Jeg ser også flere elger på nordsida. Losen står like fast nede ved elva, og etter hvert kan jeg begynne å bevege med nedover bratta. Her er det litt mindre snø, så det er bare å utnytte barflekkene så godt som mulig for å lage minst mulig lyd. Jeg har etter hvert kommet så nærme som 90m fra losen, jeg ser vesten til Molinja gjennom ei gammelgran nede på flata, men hva hun loser på er ikke mulig å se. Det er bare å komme seg nærmere.
– Peilen viser at Pjønn fortsatt står på samme sted.
Ute på en bergkant helt nede ved elva får jeg fri sikt til losen. Her viser det seg at det er en elgkalv Molinja loser på. Jeg ser raskt at kalven har en skadet framfot. Like etter melder Ketil fra om at det var ku og kalv Pjønn hadde stålos på. Han har lyktes i komme inn på losen å felle kalven noen hundre meter øst for tverrelva, kalven ligger nesten helt nede ved Sandøla. Vi må dermed påregne litt tid til transport av denne elgen.
Kort videoklipp fra losen
Da jeg sitter nede ved en av Sandøldalens mest arbeidskrevende lokaliteter med tanke på elgtransport, hadde jeg sterkt vurdert å støkke losen om losdyret hadde vært friskt. Derimot, i og med at losdyret ser ut til å ha en ganske stor skade i foten må jeg prøve å få skutt det. Mye kratt i veien gjør at jeg ikke kan skyte fra der jeg sitter. Nedenfor går bergveggen blank 4m ned til elva, så jeg må et stykke opp for å finne en vei videre. Her får jeg firt meg ned via noen småtrær og kommer derfra videre ned på samme nivå som hunden og elgen.
Her nede er det langt mellom grantrærne og vanskelig å komme seg usett innpå. Kalven blir tydeligvis vár meg, for den begynner å trekke ned til elva bak en forhøyning. Her må jeg handle raskt så ikke elgen hunden drar med elva nedover, denne elgen er ikke særlig svømmedyktig. Jeg løper etter og får kort tid etter satt ei kule i elgen som blir liggende i elva. Heldigvis er vannstanden lav så det er bare å vasse utti å dra den i land før den flyter nedover.
Dermed har vi to kalver liggende og mye transportarbeid framfor oss. Molinja er godt fornøyd med å få uttelling jobben etter rundt 3 timers los. Jeg vommer ut kalven og gjør samtidig en vurdering av skaden i forhold til om det er aktuelt å vrake skrotten. Jeg finner ingen tegn på betennelse eller feber, og skaden virker som den sitter i leddet oppi bogen på høyre side. Planen blir dermed å satse på å frakte ut begge elgene.
Så da er det bare å begynne å klatre opp de 230 høydemeterne opp av dalen og gjøre klar til transport. Her får vi nok vinsje til krampa tar oss! 🙂
Jeg er oppe av dalen rundt kl 14:00 og vi drar hjem og henter nødvendig utsyr. Kalv nr 1 ligger ganske nærme der vi fraktet kua i fjor, så kjøreruta er grei. Her nede er det mulig å kjøre et stykke ned i sida før det blir for bratt. Vi vinsjer 3x100m før kalven er oppe ved ATV’n
Kalven er trukket opp de første 100m opp dalsida, et par hundre meter igjen. Dette året hadde jeg fått tak i en såkalt driftskjegle i plast. Denne gjorde underverker for å unngå at hodet på elgen skulle hekte/ kjøre seg fast under vinsjingen.
Etter en time var kalven oppe ved ATV’n, herfra skulle det gå raskt og greit videre opp til veien.
Elgtransport i måneskinn den 14.11.2013 – Kalv nr 1 er oppe ved veien kl 15:14
Deretter drar vi hjem med med kalv nr 1, og tar en matpause, før vi drar ut på neste økt. Her ute er det ikke mulig å komme særlig langt med ATV’n før det blir for bratt, så vi har mye manuellt arbeid framfor oss.
Fra ATV’n og ned til elva er det rundt 405m i luftlinje og ca 200 høydemeter ned, med andre ord rimelig bratt. I første drag får vi utnyttet hele taulengda og kalven kommer et godt stykke opp. Videre blir det flere kortere drag, med en god del tre liggende i veien samt flere «umulige» skrenter. Det blir mye fram og tilbake med tau og utstyr samt at man også må ned igjen til kalven og følge med at den kommer sigende oppover uten problemer. I tillegg må man flytte ei kasteblokk og bruke denne der det er behov. Et par mann til på denne jobben hadde nok gjort det hele litt mer effektivt.
Kalv nr 2 er opp ved ATV’n presis kl 00:00, da har jeg forflyttet meg 1,5km og 328 høydemeter på tur opp dalsida (som egentlig er 405m luftlinje og 200 høydemeter). Ketil har trolig enda flere høydemeter på telleren da han har hatt flere vendinger med videretrekking av tauet i mens jeg vinsjet. Transporten av kalv nr 2 tok nesten 5 timer.
Utstyr som ble brukt i transporten var:
- PCW-5000 motorvinsj
- 100M tau
- Stropp med åpen kasteblokk
- Driftskjegle og snarekjetting
- ATV
- Canadapulk
- X-antall kalorier!!
Dermed ble dette sesongens lengste jaktdag på tilsammen 15 timer, men alt i alt så var vi veldig godt fornøyd med at vi nok en gang hadde fått god uttelling med kun to mann og to hunder i aksjon nedi dalen! Flåinga av elgene fikk vente til neste dag, naturlig nok. 😉
En jaktdag som vi sikkert kommer til å huske lenge. Det spørs om ikke en del ville ha latt kalv nr.2 blitt liggende som fallvilt……. Vi hadde allerede vært i kontakt med viltnemda og fått OK om vi skulle konkludere med at den var det. Skaden viste seg å være skulder ute av ledd og et helt ferskt knusningsbrudd i albuen. Mao rett vurdering å ta den opp.