20. oktober var planen å slippe både Pjønn og Molinja i hver sin del av Sandøldalen mens Arnstein Kirste posterte. Ketil Kirste slapp Pjønn først, og det ble raskt los som etter hvert ble stående. Dermed avventet jeg litt med å slippe Molinja slik at hun ikke skulle fortsyrre losarbeidet til Pjønn. Ketil sto med feil vind i forhold til losen og måtte ned i dalen og rundt før han kunne smyge innpå. Da han omsider kom innpå så han at det var ei lita ku, men den var for stor til å være fjorku. Losen ble støkket og dro i veg ned til elva hvor de krysset over på nordsida før det på nytt ble stålos.
Dermed slapp jeg Molinja som gikk rett ut i søk. Litt nedi dalsida så det ut på peileren til at hun begynte å følge spor. Kort tid etterpå var det los. Losen sto en kort stund før den tok ut, først i litt tempo før det roet seg til sakte ganglos med korte stopp innimellom. Bildet nedenfor viser postering, uttak og sporlogg for losen (total 12 km ila. 2 timer ganglos med korte stopp)
Jeg gikk ned på uttaksplassen og kunne konstatere at det var ku og kalv Molinja jobbet med. Det fortsatte rolig med flere korte stopp opp mot veien, før de vinklet nedover og passerte Arnstein på 200m. Videre fortsatte de ned mot vestre tverrelva, hvor Ketil nå satt. Han fikk sett elgene inni kjerret, men de fikk været av han og de dro deretter rett østover langs dalsida. Jeg hadde flyttet meg etter losen og var midt nedi dalsida. Her passerte losen 150m lenger ned og ute av syne.
Det bar mot overgangen ved østre tverrelva, men her vinklet de rett opp og fortsatte sørover langs kanten vest for elva. Nå hadde de retning mot en av de øvre postene, men her satt det ingen for øyeblikket. Harald Skjelbred hadde kommet fra Steinkjer i løpet av formiddagen, og var på tur mot den øvre posten i det losen fortsatte i veldig rolig tempo sørover. Da han kom på post sto losen 300m lenger ned, og her stoppet det opp.
På dette tidspunktet var jeg på tur inn mot losen igjen, men det gikk sakte med 25-30 cm snø på bakken. Etter hvert fikk jeg se både elgene og hunden. Avstanden var da ca 200m. Kalven sto ganske åpent, men holdet var for drøyt. Jeg måtte prøve å komme meg nærmere. Vinden skiftet litt, og jeg fikk et vindrag i ryggen. Nå fikk kua tydeligvis været av meg, og tok ut nedover og øst for meg. Kalven kom her litt fra kua og Molinja hang seg på denne. Like etter vinklet de i retning meg og kalven passerte meg på 40m. Molinja var helt oppi beina på den, og jeg valgte derfor å holde igjen skuddet.
Molinja og kalven fortsatte rolig, med delvis stopp bak neste haug. Like etter kom kua, som også passerte på 40m (bildet ovenfor). Kua fikk på nytt værdrag fra meg, og tok ut i høyere tempo. Nå bar det rett ned i dalen og mot elva. Her viste peileren at hunden ble stående på samme sted etter å ha krysset elva.
Jeg hørte flere bjeff og regnet med at kanskje kalven sto uti elva. Da jeg kom ned til elva fikk jeg derimot en overraskelse da det viste seg at Molinja sto oppi en bratt bergvegg høyt ovenfor den strie elva.
Filmen viser Molinja som leter etter en trygg vei ut av bergveggen.
Molinja lette etter en utgang fra berget, men det så ganske umulig ut. Flere ganger var hun bort til en hylle som så ut til å være veien hun hadde kommet inn, men her var det glatt skråberg som i så fall måtte hoppes over for å ta seg ned på skrå mot elva. Nedenfor gikk elva smal og var dermed veldig stri i dette partiet. Molinja tok seg en god del opp i berget, helt opp mot sollyset (bildet nedenfor). Her var det også umulig å ta seg videre, og hun prøvde seg på nytt lenger ned igjen.
Det så ikke ut til at hun ville kunne ta seg ut av berget, og jeg begynte å vurdere muligheten for evt. å berge hunden ved å fire seg ned ovenfra, da det ikke var mulig å ta seg trygt over elva på stedet.
Jeg startet derfor å gå opp av dalen, for eventuellt å planlegge berging hvis det viste seg at hun fortsatt ble stående. Det ville i såfall bli en enormt vanskelig aksjon å gjennomføre uten klatreerfaring. På min side av elva så jeg sporene etter kalven som tydeligvis hadde vært over elva og kommet tilbake igjen like etterpå. Molinja hadde trolig fulgt etter kalven over elva, men hadde nok nølt litt med å bli med over igjen i den strie strømmen. Derretter hadde hun nok prøvd å følge berget mens kalven fortsatte langs kanten på andre sida.
Da jeg var på vei opp dalsida, hørte jeg plutselig kvistknekk bak meg, her var det kua som bråsnudde 10m bak meg og fortsatte nedover og ut i den retningen kalven hadde dratt. Ikke lenge etter så jeg på peileren at Molinja trolig hadde funnet en vei ut av berget etter å ha stått fast i nesten to timer. Like etter krysset hun elva, og jeg regnet med at hun ville komme rett til meg langs sporene mine. Men, nedi sida kom hun da på sporene til kua og fortsatte etter disse. Kort tid etter ble et på nytt los!
Molinja fulgte nå elgen fram til at den krysset elva, her slapp hun og kom tilbake til meg som var rimelig fornøyd med å slippe en strabasiøs bergingsaksjon. Det var også veldig nært at det kunne blitt elgfall tidligere på dagen, men det klaffer ikke like godt alltid 😉 Det blir nok flere sjanser!
