20. oktober startet vi med at jeg og Molinja (ØSL) gikk den østre teigen av Sandøldalen. Hunden ble sluppet i østlig vindtrekk og gjorde flere grundige søkrunder gjennom hele området. Jeg hadde knapt flyttet meg 100m i løpet av økta da vi kunne konstatere at det ikke var elg på denne teigen. Dermed ble det ompostering til den vestre delen (vest for vestre tverrelva), med Pjønn (Jämthund) og Ketil Kirste i aksjon.
Strålende høstvær
Jeg posterte oppe ved vestre tverrelva, mens Ole Andre Bragstad og Arnstein Kirste posterte lenger vest. Fra morgenen av lå tåka tjukk nede i dalen, men i starten av dette drevet begynte det å lette litt og sola kom fram. Så det ble riktig så fint å sitte på post til tross for noen minusgrader i lufta
Pjønn ble etter hvert sluppet i den vestre delen av teigen, og dro ut raskt nedigjennom dalsida langs en av elgstiene som fører til båten nedenfor «raset» (litt øst for Grong-grensa). Etter en stund viste peileren at Pjønn jobbet på et ganske så avgrenset område, så sjansen var stor for at det var los. Og ganske riktig etter at Ketil hadde tatt seg litt lenger ned i sida, kunne konstatere at Pjønn hadde funnet elg.
Det var ugunstig vindretning for å komme seg umerket inn på losen, men etter hvert begynte losen å sige litt vestover før de begynte å ta seg litt oppover dalsida. Midt oppe i sida ble det stopp, og losen så ut til å stå godt. Ketil tok runden nedenfor og kunne etter vært begynne å stille inn på losen nedenfra, med vinden i sida. Over radioen kunne vi høre at han stadig kom nærmere. Etter hvert kom bekreftelsen på at det var skytbart dyr, i vårt tilfelle kalv.
Men plutselig viste gps`en at hunden begynte å flytte litt på seg, hadde losdyra blitt støkket? Vi fikk melding over radioen at Ketil hadde vært innpå, men da han måtte vurdere losdyra nedenfra i den bratta sida ble han litt i tvil om det kunne være ei ku og et ungdyr hunden loset på.
Losen flyttet ikke lange biten før det på nytt ble stopp. Her kom Ketil inn på losen på samme høydenivå som hunden og elgene. Etter ei stund kunne han sende riflekula i det som fra denne vinkelen åpenbart var en stor og fin kalv. Kua ble stående igjen etter skuddet, og kalven begynte å gå parallellt med kua, og ville skrå seg ned utfor bratta slik elgen ofte gjør etter skudd. Men kalven stoppet i kua som gikk på sida av den, og kalven falt da ganske raskt i bakken på samme høyde som skuddet falt. Etter dette tok kua raskt ut med Pjønn etter, og de krysset Sandøla nede ved raset.
Her sparte nok kua oss for et par hundre høydemeter ekstra kalvetransport, før hun tok ut.
Fornøyd jeger og hund med sesongens 2. kalv
Pjønn kom tilbake til fallet etter å fortsatt med kua et par timer.
Snart klart for transport
Som nevnt tidligere ble kalven skutt i den brattere vestre delen av Sandøldalen like ved Grondgrensa. Så her fikk vi bruk for vinsjen igjen om kalven skulle fraktes opp hel. Ketil gjorde opp kalven, mens vi fikk fram utstyr til transporten. ATV`en ble kjørt 350m nedenfor veien på grongrensa, og videre den dalsida var vinsjen eneste alternativ.
Kalven opp på nest siste nivå
Etter to tak x 100m hadde kalven kommet opp på nest siste nivå. Her måtte den trekkes manuellt et stykke vestover før siste vinsjetak kunne gjøres med forankring i ATV`en
Kalven trekkes bort til siste etappe med vinsjen
Siste tak med vinsjen gikk opp den bratte kneika til venstre i bildet ovenfor.
Kalven oppe ved ATV`en
Også siste tak gikk problemfritt og kalven kunne lastes over i pulken etter 200m luftlinje og 90 høydemeter vinsjing/trekking – BRATT.
Kalven lastes over i pulken
Klart for flåing
Trykkluft under skinnet
Kalven veide 80kg i slaktevekt
