Rypepremieren 2008

Det ble en knallåpning av årets jaktsesong, fem dagers jakt med lavvoen som base. Fint vær, en god del fugl å se, bra jaktutbytte og ikke minst mange fine opplevelser. Her finner du et lengre referat fra turen, samt en god del bilder.

*Klikk på bildene for å vise de for seg selv i litt større format

9. september, 2008:

Vi, det vil si jeg, Morgan Aagård og Lars Kenneth Appelkvist trasker i veg i retning lavvoen som står 6 km inne fra nærmeste veg og på ca. 850 m.o.h. Lavvoen brukte jeg under gjetinga tidligere i sommer ,så den ble satt opp allerede i begynnelsen av august. Vi kom oss av gårde rundt kl. 15.00 og vi regnet med å bruke ca. 2 timer på turen inn mot lavvoen da snittfarten ofte går en del ned med tunge sekker på ryggen. Jeg har som vanlig pakket med meg temmelig mye. Såpass at sekken tipper så vidt over 37 kg med mat og utstyr for 5 døgn samt hagle og salongrifle fastspent på sekken.

Bare i løpet av en uke har fargene forandret seg mye

Høstfargene har kommet for fullt bare i løpet av den siste uka, og det er et vakkert høst- brunt-gult-grønt fjell som ligger foran oss der vi labber i veg gjennom myrlandskapet. Ca. halvveis kommer vi over ei skikkelig blåbærtue med masse store og fine bær. Her tar vi en halvtimes pause og plukker ca 1,5 liter med blåbær som skal utgjøre en bedre dessert med melk og sukker etter kveldsmaten inne ved lavvoen senere på kvelden.

Blåbær er bra! Det gikk fort å plukke 1,5 liter.

Hele veien inn mot lavvoen er et relativt bra lirypeterreng, men vi ser ikke fjæra av lirype på turen innover. Dette er som forventet, da jeg har sett lite fugl i terrenget gjennom hele sommeren. Men rypene trykker nok hardt på denne tiden, og vi går ikke akkurat gjennom de tetteste kjerrene med storsekkene, derfor regner jeg med at vi kan passere en god del rype uten at de tar til vingene. Men det er ikke lirypene vi i hovedsak er ute etter heller. For oss er det fjellrypa som i stor grad er hovedmålet.

Morgan ringer noen som er på motsatt side av fjellet og får høre at de har sett ca 20 liryper på turen innover. Rart at vi ikke har tatt opp noe fugl enda. I det vi tenker dette har vi ca. 400 meter igjen til lavvoen, og plutselig flyr det opp en flokk på 10 fjellryper ca 50 meter foran oss. Det ser med andre ord ikke helt håpløst ut på denne siden av fjellet heller.

Varmen fra ovnen og lyset fra et par telys gir en trivelig stemning inne  lavvoen

En liten stund senere er vi framme ved lavvoen, og tenner opp i ovnen slik at vi raskt får varmen i kåken. Etter å ha fått på plass utstyr, og lagt kjølevarene i bekken ved lavvoen blir det kveldsmat ++, og påfølgende porsjon med blåbær med melk og sukker. Det smaker meget godt.

Blåbær med melk og sukker smaker godt etter kveldsmaten

Ved 22- tiden tar vi kvelden, da vi regner med å stå opp rundt kl. 0530 morgenen etter for å være tidlig på`n den første jaktdagen. Allerede nå kan vi høre fjellrypene som raper steinrøysa like utenfor lavvoen. Finnes nok ingen bedre godlyd og sovne til når man skal ut å jakte neste morgen.

Stjerneklar kveld, og gode utsikter for morgendagen

10. september, 2008:

Vekkerklokken er satt på kl. 06.00, men det er noe annet som vekker oss denne morgenen. Utenfor lavvoen ”raper” det mer enn kvelden før, nå er det tydeligvis en hel flokk som sitter oppi berget og røysa. Vi titter ut av lavvoen for å se om vi kan se noen av rypene , men det er for dårlig lys til verken å se eller skyte noen av dem.

Bacon på ovnen er fast takst om morgenen i fjellet

Snart på tur ut av lavvoen

Det steikes bacon og smøres mat, jaktsekkene pakkes ferdig og vi starter sesongens første jaktdag like før kl 07.00. Vi planlegger å gå østover mot toppen av fjellet, men satser på å gjøre en liten sving vestover for å se over noen av go`plassene vest for lavvoen først. Været er lettskyet og sol, med andre ord perfekt jaktvær, men det blåser en iskald vindtrekk fra sørøst som biter godt i fra seg. Det blir fort kjølig om man står i ro en stund, så det gjelder å holde seg i bevegelse. Vi går ut mot vestre siden av fjellet, og det er ikke mange rypene å se.

Klar til sesongens første jakttur!

Etter en stund finner jeg restene etter et sauekadaver og en bjelle med avbitt bjellereim. På samme sted finner jeg også to skitruser etter bjørn og en etter jerv. Det spørs nok om det er jerven og bjørnen jeg fikk tatt bilder av tidligere i sommer, som har vært her. Men det er nok en god stund siden for det er bare ulla som er igjen.

Restene etter et sauekadaver funnet 1 km vest for lavvoen

Rypene vi hørte utenfor lavvoen ser ut til å ha forduftet. Morgan og Lars tar opp tre ryper i løpet av de to første timene, og jeg ingen. Det blir forandring i planene og vi velger å gå over Kjørskardet og ut til nabofjellet Gaskepraantse. Vi gjorde dette i fjor med gode resultater, så nå gjenstår det å se om det er like mye fugl å finne der i år også. Midt inne på Gaskepraantse tar Morgan opp fire nye ryper og skyter den ene av dem. Jeg, derimot finner ikke fugl denne formiddagen.

Fin morgen i fjellet

Etter å ha gått 8,5 km vestover har jeg enda ikke skremt opp fugl, og de enste rypene jeg har sett var de rypene Morgan skremte opp. Jeg er nå helt over på vestre siden av Gaskepraantse, og vurderer om jeg skal går videre over til neste fjell. Det speides med kikkerten for å se om det kan finnes noe interessant på andre siden av skardet. Plutselig hører jeg den karakteristiske lyden av vinger og fjær som suser gjennom lufta like over hodet på meg. Jeg ser opp og får øye på tre ryper som passerer like ovenfor meg og flyr videre rundt fjellsida. Disse er det nok verdt å følge etter.

Været er ikker å klage på denne dagen

Etter å gått 200 meter langs fjellsida suser det på nytt i vinger bak meg. Denne gangen er det to ryper som kommer i medvind og toppfart. Jeg prøver et skudd, men det blir selvfølgelig bom da ryper i toppfart og rett i mot ikke er den skuddvinkelen jeg mestrer best. De to rypene fortsetter videre og runder fjellsida omtrent der de tre første fløy. Jeg følger etter, og i det jeg runder fjellsiden flyr det opp flere ryper på litt for langt hold. Etter hvert som jeg går flyr det opp enda flere både 2, 3 og enkeltfugl på alle kanter. Noen kommer bakfra på fine hold, men de passerer slik at jeg får den lave morgensola midt i ansiktet i det jeg skal skyte. Er ikke annet å gjøre enn å holde igjen skuddet og satse på nye sjanser.

Dagens og sesongens første rype

Og ny sjanse får jeg. Ikke lenge etter går jeg opp en enkeltrype som flyr opp på ca 7 meter og flyr rett fremover. Et raskt skudd og rypa går i bakken. Morgan og Lars går på andre siden av fjellet og ser lite fugl. De fortsetter derfor i retning østover mot lavvoen igjen. Jeg går også østover, men på min side av fjellet er det relativt mye fugl og se.

Jeg tar opp flere småflokker på 5-6 ryper og noen større flokker på 15-30 stk. Men denne formiddagen er ikke rypene lette å komme innpå, og når man i tillegg bommer på flere av de gode sjansene har jeg fortsatt bare en rype i sekken når jeg kommer ut mot midten av Gaskepraantse igjen. Her tar vinden mye mer, og dette fører til at den største flokken jeg følger snur og flyr vestover og tilbake dit den kom fra.

Litt variert utvalg er fint ha i matpausene

Jeg tar en lengre matpause, og det gjør godt å få i seg noen brødskiver, varm te, peanøtter, melkesjokolade og rosiner. Jeg bestemmer meg for å ta en ekstra runde etter storflokken, men denne gangen legger jeg igjen sekken og alt av vekt og tar med meg kun hagla, salongen, kikkerten og nødvendig ammunisjon. Etter et kvarter har jeg skutt 3 ryper, men jeg har ikke noe å ha rypene i. Derfor må jeg gå å holde rypene samtidig som jeg holder hagla.

Jeg tar opp ryper jevnt og trutt langs fjellsida, og skyter ytterligere to med salongen. Med fem ryper i samme hånd som man holder forskjeftet på hagla, begynner det etter hvert å bli tyngre å heve hagle raskt. Jeg har en ullbuff og en rull el-tape i lomma, og putter alle rypene inn i buffen og taper endene fast i reima til salongen som henger over ryggen.

Ei rype i hånden, og «buffen» full av ryper tapet fast på salongreima

Dermed har jeg armene fri til mer skyting når jeg på nytt skal returnere mot sekken og fortsette videre mot lavvoen. Før jeg kommer tilbake til sekken får jeg en fin sjanse der jeg oppdager en rype på bakken og skyter denne. Like etter flyger det opp en til som også må bite i gresset etter møtet med en ladning eley bismuth nr.5. Raidet uten sekken, ga virkelig uttelling og jeg fortsetter godt fornøyd videre mot lavvoen.

Salongen, hagla og «buffen» med ryper

Igjen går jeg 5 km uten å se fugl, så det er tydeligvis en fordel om man har litt flaks i letingen etter fugl. Rolf Åge Aagård, som jakter på motsatt side av fjellet i forhold til lavvoen, ringer og kan fortelle at det har sett rundt 70 ryper i områdene rundt der lavvoen vår står. Da er det altså en del fugl rundt lavvoen også. Det er greit å vite til morgendagen, da jeg snart har fylt dagskvota og ikke har tenkt å skyte flere ryper denne dagen.

På turen opp mot fjellet fra Kjørskardet finner jeg tydelige sporavtrykk etter bjørn som går nedover fjellsida. Sporene ser ut til å komme fra kadaveret jeg fant tidligere på dagen, og videre ned i skardet. Etter sporbredden å dømme er det en mellomstor bjørn som har vært på ferde.

Bjørnespor i bløt myrjord

Når jeg kommer til lavvoen henger jeg opp rypene, og lager meg litt mat. Jeg ser Morgan og Lars som går oppi berget en km øst for lavvoen, og hører flere smell derfra. De har tydeligvis funnet fugl de også. Morgan og Lars skal hjem igjen denne kvelden på grunn av andre gjøremål, og er derfor ekstra ivrig etter å få maks ut av denne jaktdagen.

Det blir en fin ettermiddag og kveld i fjellet

Dagens fangst!

Etter et par timer er de nede ved lavvoen igjen, og kan fortelle at de fant en flokk på ca 15 ryper som de har fulgt hele ettermiddagen. Morgan har skutt 3 og Lars har skutt 1. Klokka nærmer seg 18.00 og de må begynne hjemturen så de skal slippe at det blir mørkt underveis. Like nedenfor lavvoen treffer de på en ny rypeflokk og Lars skyter to ryper i en smell. Dermed ble det tre ryper på hver. Jeg skal være igjen fire dager til, og fyrer opp i ovnen og lager middag.

Middagen snart klar – dagens rett meksikansk gryte

Dagens rett blir meksikansk gryte og polarbrød. Det blir mye til overs, så her har jeg nok middagsmat for 2 dager fremover. Det blir tidlig kveld også denne kvelden, og også i kveld sitter rypene rundt lavvoen og ”raper” God natt!

11. september, 2008:

Det ser temmelig grått ut når jeg ser ut av lavvoen om morgenen

Vinden røsker i lavvoen hele natten, det blåser i perioder temmelig hardt. Lavvoen er av typen Helsport Varanger og har nok av barduner som er godt forankret i fast jord, så da har det ikke så mye å si om det blåser litt. Er det like fint vær i dag? Jeg åpner lavvoen og ser at det ser forholdsvis grått ut. Hele fjellet er inntullet i tykk tåke og sikten er ikke mer enn tjue meter.

Jeg dryger ut tiden litt med en lengre frokost for å se om tåka kan lette litt. Men det gjør den selvfølgelig  ikke med det første. Så det er bare å legge i veg inn i tåka, så spørs det bare hvor lang tid det tar å finne fugl. Jeg har med både hagla og salongen, og velger å prøve ut platået ovenfor lavvoen først. Det tar ikke lang tid før den første rypa letter, men den er for langt unna og forsvinner inn i tåkehavet. Det blåser en del i dag også, så jeg finner fort ut at det kanskje er ganske bortkastet gå rundt med salongen på ryggen. Med tjue meter sikt er det umulig å oppdage rypene på salonghold samtidig som at man ikke ser hvor rypene man skremmer opp lander. Jeg bestemmer meg derfor for å gå tilbake til lavvoen med salongrifla.

Tåka ligger tjukk, og sikten er ikke mer en ca 20 meter

På veg mot lavvoen flyr det fire ryper forbi meg, og de ser ut til å gå inn for landing litt lenger opp i skråningen. Jeg tar turen i samme retning, og det tar ikke lang tid før jeg oppdager noen silhuetter av rype inni tåka. Jeg nærmer meg litt til, før jeg smeller av et haglskudd mot en av rypene som tumler rundt i smellen. De resterende tre rypene letter og flyr bare ti meter før de setter seg igjen. Nå skal jeg prøve salongen. Jeg legger fra meg sekk og hagle, og nærmer meg noen meter til jeg finner fint anlegg for tofoten.

Det blåser i hardeste laget for en vindsvak 22.LR på skrå i mot, så jeg må satse på å la skuddet gå mellom de verste kastene. Dette har jeg gjort med hell flere ganger tidligere, så vi får se hvordan det går. To av rypene sitter ganske tett med bredsida mot. Jeg sikter meg inn på den som sitter mot høyre, og venter litt til vinden slipper taket et lite øyeblikk da jeg lar skuddet gå. En rype tipper over på siden oppe på steinknausen foran meg.” Men, det var da ikke rype jeg sikta på”. Jeg finner fort ut at det er rypa til venstre jeg har fått inn godtreff på. Vinden har påvirket kulebanen, og litt flaks må det være lov å ha. Men salongen har nok ikke så mye for seg denne dagen, så jeg fortsetter ned til lavvoen igjen, henger opp rypene og legger fra meg salongen. Nå er det områdene øst for lavvoen som skal prøves.

Mer kadaverrester, denne gangen 1 km øst for lavvoen

Når jeg er ute disse dagene ser jeg også etter om det er igjen sau i området og holder øynene åpne for eventuelle rester av kadaver som ikke har blitt funnet tidligere i sommer. Og kadaverrester, det vil si en haug med ull, finner jeg etter å ha gått ca. en km østover ved ”Storfiskplutten”. Ut i fra lengden på ulla ser det ut til å være et lam. Jeg finner også jerveskit på stedet. Det er nok forklaringen på hvorfor det ikke er et eneste bein igjen her. Det er for øvrig bare 5-600 meter opp til stedet bildene av jerven ble tatt tidligere i sommer. Jeg tar noen bilder og merker av stedet på GPS`en.

Så flyttes fokuset over på å finne rypene igjen. Det ”raper” oppe i fjellsida foran meg så her skal det være muligheter. Jeg kommer stadig nærmere, og nå skulle det være mulig å se rypene om det ikke hadde vært for tåka. Men plutselig oppdager jeg en svak rypeskygge inni tåka, men den er for langt unna. Det er ingenting å gjemme seg bak, så det er nok bare å prøve å gå rett på å se hvor nærme man kan komme. Jeg går ikke mange stegene før den letter, og den flyr langt.

Opp mot toppen av fjellet kan det være muligheter. Jeg hører flere smell nede i fjellsida øst for toppen, så noen har tydeligvis funnet fugl. Det er nok ikke så gunstig å gå for nært der det går andre jegere, nå som sikten bare er 20-30 meter så jeg velger å ta rett vestover igjen midtetter fjellet. Jeg kjenner så å si hver en stein på dette fjellet etter 7 sesonger som sauegjeter her, så det går greit å ha kontroll på hvor man er i tåka til enhver tid.

Endelig letter tåka

En av rypene som felles denne dagen

Litt utpå dagen letter tåka, og i den vestre delen av fjellet får jeg noen gode sjanser der jeg feller tre ryper før jeg returnerer til lavvoen. Klokka er rundt 17.00 når jeg ankommer lavvoen, og middagen blir oppvarmet gryte fra dagen før. Deretter rundt 20.30 tar jeg en lengre middagshvil som varer helt til neste morgen! Også denne kvelden og natten blåser det relativt hardt over fjellet, og det er ingen ryper å høre.

12. september, 2008:

Tåka ligger litt høyere i dag

Jeg er spent på hvordan tåka ligger denne morgenen i det jeg titter ut av lavvoen ved 05.30-tiden. Det er noe tåke i dag også men den ligger høyere enn lavvoen, og kommer nok derfor til å forsvinne raskere enn den gjorde i går. Stekt bacon på brødskiva er standard på tidlige morgener i fjellet, og denne morgenen er intet unntak. Så pakkes nødvendig mat, utstyr og ammunisjon i sekken og jeg er klar for en ny lang jaktdag. Salongen blir lagt igjen i lavvoen også denne dagen da det fortsatt blåser kraftig fra sørøst. Ettersom det var middels bra med rype å se i går, har jeg bestemt meg for å prøve nabofjellet igjen i dag.

Dagens første ryper kan puttes i nettet

Jeg spaserer i rolig tempo rett vest fra lavvoen, og dagens første skuddsjanse kommer tidlig. Allerede etter å ha gått 70 meter flyr 3 ryper opp innenfor fint skuddhold fra steinrøysa vest for lavvoen. To skudd går og to ryper deiser i bakken, mens den tredje setter seg i berget 50 meter unna. Det viser seg at det ble vingeskudd på begge rypene, som nå løper i hver sin retning. Jeg har ikke tenkt å bruke flere skudd på disse to, og jeg får meg en real løpetur i steinrøysa før jeg har fått tak i begge.

Etter å ha fanget den ene er jeg på skuddhold på den som sitter i berget, og jeg skyter et skudd mot denne. Fjærskya står rundt rypa som tydelig er truffet, men den kaster seg likevel på vingene og flyr ca 100 meter før den ser ut til å lande igjen. Vingeskutt rype nr. 2 blir raskt tatt hånd om etter dette, så blir det å se om jeg kan finne igjen rype nr 3. Jeg går i den retningen rypa forsvant, og det tar ikke lang tid før jeg finner den igjen, stein død ved en bergknaus.

Situasjoner som med rype nr. 3 er ikke ønskelig, men skjer dessverre oftere etter at blyhagl ble forbudt og man må bruke alternative hagl som for eksempel Eley bismuth. Jeg har ved flere anledninger opplevd å skyte så fjæra fyker, men at den påskutte fuglen ofte tar til vingene og kan fly så langt som 600 meter før den faller om i lufta. Da kan det ofte være for sent i forhold til å finne igjen fuglen om man ikke følger med hvor den eventuelt faller ned eller om den for eksempel forsvinner bak en haug før den faller.

Jeg går tilbake og henger opp de tre rypene før jeg fortsetter videre

Tre ryper i løpet av det første kvarteret er ikke verst, og jeg går tilbake til lavvoen og henger de opp før jeg setter kursen vestover igjen. Det som er av tåke forsvinner raskt denne morgenen og før jeg når Kjørskardet skinner sola fra så å si skyfri himmel. Når vindtrekken er så kald, er det godt at sola varmer litt. Turen går videre over skardet mot Gaskepraantse, det er en fryd og gå gjennom det høstkledde landskapet med alle de sprakende fargene.

Kameraet benyttes ved flere anledninger for å forevige noen av de mange fine motivene.

Noen av høstfjellets fine motiver

Jeg tar ikke opp mer fugl før jeg kommer inn mot midten av Gaskepraantse da det på nytt flyr opp tre ryper. Denne gangen er jeg ikke like heldig med skuddet som ender med et velplassert bomskudd. Deretter går det igjen en lengre stund før jeg får en ny skuddsjanse, som også ender i bom, da helt på andre siden av fjellet. Men det flyr opp flere ryper et stykke bort i fjellsida så det er fortsatt muligheter. Disse rypene er umulige å komme inn på og etter å ha skremt de opp noen ganger trekker de ned langs sida og ser ut til å fly langt av gårde. Nå er jeg over til midten av fjellet igjen, og det er på tide med en matpause. I mens jeg sitter og spiser bruker jeg kikkerten for å se om det er mulig å oppdage noen ryper på avstand. Og det er det.

Rypa jeg fikk øye på under matpausen

Plutselig får jeg øye på en rype som sitter alene på en stein ca. 60 meter unna. Jeg smyger meg inn rundt en større steinknaus til jeg er på skuddhold, så er det bare å dukke opp og fyre av. Dermed havner dagens fjerde rype i sekken. Jeg gjør en ny sving langs ryggen på fjellet, og oppdager en ny sittende rype like etter å ha passert toppen. Denne havner også i sekken.

Er fint å være i fjellet slike dager

Da er det på tide å begynne å returnere i retning lavvoen igjen som nå er ca. 9 km unna. Jeg velger å prøve baksiden av fjellet denne gangen. Her er det noe enkeltfugl og noen par. Men de er ikke enkle å komme inn på. Ved en matpause midt oppi den sørlige siden av fjellet kommer plutselig en kongeørn sigende over meg. Den fortsetter videre et stykke før den plutselig klapper sammen vingene og stuper ned. Den er tydeligvis på rypejakt den også, for like under den ser jeg to ryper i vill flukt. Den er temmelig langt unna, men det ser ut til at kun den ene av rypene kommer seg helskinnet fra angrepet.

Restene etter rovfuglens rypemåltid

I løpet av dagen finner jeg også tre ferske fjærhauger etter rype samt noen beinrester. Det er tydelig at rovfuglen lykkes godt i fangsten om dagen. Jeg ser kun en rype underveis på turen tilbake til lavvoen, og den er selvfølgelig for langt unna. Men jeg er godt fornøyd med dagens resultat ut i fra hvor få ryper jeg har sett. Det klarner opp mot kvelden og vinden demper seg litt. Kanskje blir det knallvær i morgen?

Klar og fin høstkveld i fjellet

Etter middag, benytter jeg sjansen denne klare høstkvelden til å gjøre et forsøk med å få tatt stemningsbilder av lavvoen i landskapet, og får noen gode bilder som jeg blir brukbart fornøyd med. Deretter venter soveposen, og en god natts søvn før en ny jaktdag venter neste morgen.

13. september, 2008:

Klar og kjølig morgen

Da jeg våkner denne morgenen er det første jeg merker meg hvor stille det er. Ikke en lyd utenfor lavvoen, og ikke noe blafring i lavvoduken. Rett og slett vindstille! Det andre jeg merker meg er at det er relativt kjølig, temperaturen har nok vært under 0 denne natta. Jeg har derfor stor tro på at det er klart og fint vær i dag, og jeg får dette bekreftet i det jeg åpner lavvoen. Ikke en sky på himmelen, og alt under 750 moh. ligger inntullet i et tykt tåketeppe.

Tåka ligger tykk nedenfor 750 moh. denne morgenen

Det har rimet på presenningen i løpet av natten

Jeg ligger på 850 moh. og her holder sola på å stå opp. Planen i dag er å tumle på litt på kryss og tvers innen en radius på ca. 3 km fra lavvoen. Etter frokost er jeg i gang rundt 07.30-tiden.

Frokostbordet

I dag blir også salongrifla med på tur. Jeg tar en sløyfe vestover først uten å finne fugl, og fortsetter videre ut mot toppen av fjellet. Jeg hører et smell fra området rundt toppen på turen opp. Det er litt av en utsikt fra toppen i dag. Bare et hvitt tåketeppe i alle retninger der kun de høyeste toppene på 800 + moh. stikker opp.

Er bare de høyeste toppen som stikker opp fra tåka i dag

Fortsatt ingen fugl å se. Jeg fortsetter sørover fra toppen, og i det jeg begynner nedstigningen på sørsida hører jeg plutselig lette, løpende steg til siden for meg. I det jeg ser til siden får jeg øye på en liten fjellhare i fullt sprang forrover. Jeg rekker akkurat å gi den en haglladning i det den runder over bergknaus og blir borte. Var det godt nok treff? Det er ingen hare å se på andre siden av knausen, og jeg leter i alle mulige fluktretninger. Jeg går tilbake til stedet jeg mente jeg traff den, og gjør en vurdering av fart og vinkel. Ut i fra det jeg finner ut kan den ha havnet nedi en sprekk i berget en meter foran meg.

Haren ble funnet, etter litt leting

Dette stemmer, nedi sprekken ligger haren. Så blir det å gjøre opp hare før jeg kan fortsette etter rypa. Etter et lite kvarter er jeg på nytt ute etter rypene igjen. Jeg tar en lengre pause i det jeg kommer ut mot Nesskardet. I det jeg setter meg synes jeg at jeg så vidt hører lyden av en rypehøne, men jeg hører ikke mer og regner med det var noe annet. Lyden bærer forresten meget godt i dag. Jeg hører noen som prater i sørvestlig retning fra meg. Jeg hører ikke hva de sier, men jeg hører det er trønderdialekt og at de blant annet kommanderer hunder.

Jeg undersøker først nærområdet med kikkerten, men det er ingen å se. Men etter hvert får jeg øye på et par hunder med oransje dekken nedenfor fjellet. Der går tre personer og tre hunder målt med GPS litt over 3 km unna. I følge lyden trodde jeg de var mye nærmere.

Personene jeg hører, går helt ute på flatene nedenfor fjellet 3 km unna.

I det jeg pakker sammen sakene etter pausen flyr det opp et par ryper på ca 70 meter, akkurat fra den retningen jeg mente jeg hørte rypa for en god stund siden. De flyr et godt stykke før de setter seg. Jeg har ikke sett andre ryper tidligere på dagen, så disse er verdt å følge etter. Før jeg når disse to, tar jeg opp en enkeltrype på litt for drygt hold. Jeg finner også igjen de to første men også disse er vanskelige å komme innpå. Til slutt har jeg de på brukbart salonghold, og jeg rekker akkurat å få den ene inn i siktebildet i det begge tar til vingene og flyr langt av gårde.

Var temmelig blikkstille denne dagen

Jeg tråler store deler av fjellet resten av dagen uten å finne fugl. Samtidig hører jeg til stadighet både 1-2-3-4 skudd med jevne mellomrom fra lirypeterrengene nedenfor fjellet der har det tydeligvis godt med fugl i dag. Men i det høyere sjiktet av fjellet er det lite ryper å finne i dag. Etter det jeg kan høre av smell fra de andre som går i toppsjiktet, så høres det ikke ut til at disse finner stort flere ryper heller. Etter å ha vært innom så å si alle go`plassene jeg vet om, uten å finne fugl, går jeg tilbake til lavvoen igjen rundt 17.00-tiden. I dag er det faktisk i varmeste laget når man går, til og med mygga og knotten er frampå for å prøve et siste desperat forsøk på det de ikke har fått utrettet tildigere i sommer.

Mygga og knotten er også frampå denne dagen

Etter å ha spist en real porsjon frokostblanding med melk er jeg ca kl 18.00 klar for et siste forsøk i å få tak i fugl denne dagen. Jeg gjør en sving innom Brandsfjellgrubba men heller ikke her ser du ut til å være noen ryper. Jeg blir sittende en lengre stund og se i kikkerten før jeg begynner å gå i retning lavvoen. Samtidig tenker jeg at ”Ja, ja, så blir det nok ingen ryper denne dagen”, men like etter dette hører jeg en knitrende lyd i det tørre gresset rundt meg. Jeg løfter blikket og får se en rype som løper på bakken like foran meg. Jeg lar den løpe litt til før jeg sender i veg et skudd. Så ble det rype likevel også denne dagen, helt på tampen sånn ca. ved 20.00-tiden.

Så ble det rype likevel, selv om den kom sent rundt kl 20.00

På veien tilbake til lavvoen er de ingen ryper og se, og jeg vurderer om jeg skal prøve et annet nabofjell i morgen. Jeg finner ut at jeg skal dra ut i den retning, men at eventuelle ryper får styre den siste dagen. Rundt kl. 21.15 hører jeg noen som går utenfor lavvoen. Hvem kan det være? Det viser seg å være pappa som kommer på besøk. Er trivelig å få besøk når man har vært fire døgn alene i lavvoen. Blir tidlig kveld også denne kvelden, da jeg satser på å være tidlig ute for å få utnyttet den siste jaktdagen skikkelig.

14. september, 2008:

Overskyet denne dagen

Ingen tåke i dag heller, men overskyet er det derimot. Jeg er litt usikker på hvordan denne dagen blir, og om det er like lite fugl å se i dag som i går. Så jeg planlegger å legge kursen sørøstover i retning Hykkelfjellet. Jeg håper og tror at jeg vil finne fugl før jeg kommer dit, så det ikke blir så langt å gå tilbake til lavvoen, når jeg også skal ta turen hjemover utpå ettermiddagen. Selv om det var minimalt meg fugl å se i løpet av gårdagen, er det stor sannsynlighet for at det kan ha kommet fugl inn i området løpet av tidlig-morgenen.

Det ser ut til at fjellrypeflokkene har en tendens til å flytte litt mellom fjelltoppene, særlig hvis det en del farer som for eksempel rovfugl på enkelte av fjellene. Jeg prøver en sidedal like sør for lavvoen først. Etter å ha gått ca. 800 meter kommer den første rypa susende gjennom lufta. Jeg prøver et skudd, men rypa flyr like godt; bomskudd. Jeg går etter et stykke og stopper på det stedet det så ut til at den hadde tenkt å lande. Intet å se, men plutselig hører jeg et stykke bak meg den typiske økende klukkelyden fra utrygg rype som snart tar til vingene.

I det jeg snur meg er rypa allerede i lufta

I det jeg snur meg er den allerede i lufta, utenfor skuddhold. Jeg fortsetter i retningen til denne rypa, men finner den ikke igjen. Litt senere tar jeg en liten kikkertstopp for å se om det kan finnes noe interessant i fjellsiden litt lenger unna. Da bryter plutselig lyden av stupende fugl gjennom lufta. 50 meter foran meg får jeg øye på en jaktfalk som tydeligvis er ute og jakter på en forskremt småfugl som flyr rett inn mot falkens kurs. Det ser ikke ut til at jaktfalken lykkes i forsøket, der den flater ut og flyr vestover i et roligere tempo.

Sitter det rype i nærområdet har de nok garantert observert falken, og erfaringsmessig fører dette ofte til at rypene kan trykke meget hardt. Jeg er ikke langt unna en av godplassene på fjellet her, en bratt dalformet steinrøys med relativt grove steiner der jeg ofte finner fugl. Men det ser ut til å være dønn stille nedi røysa i dag. Jeg slenger et par steiner ned i røysa og roper, men ingenting skjer. Deretter passerer jeg over til andre siden og roper en gang til, fortsatt ingenting. Det er nok ikke fugl her. Før jeg har tenkt å fortsette videre tar jeg en enda større stein og slenger den nedi. Da, skjer det plutselig ting, for 50 meter nedenfor meg letter en flokk på 20 ryper.

Rypene flyr opp til slutt

Holdet er for langt til å skyte, men rypene flyr ca 300 meter før det ser ut til at de går inn for landing. Jammen trykket de hardt disse rypene, og jeg kunne fort ha fortsatt videre uten og oppdaget dem. Men nå ligger det altså an til å få til et brukbart dagsresultat. Jeg går over til andre siden av haugen, der de så ut til å lande. Ingen flokk å se enda, men etter hvert som jeg går flyr det opp flere enkeltfugl og par. Dette ser bra ut. Ikke lenge etterpå er jeg på skuddhold av det som ser ut til å være en rype som sitter alene. I det jeg skyter denne flyr flokken på 16 ryper opp fra baksiden av en steinkant og flyr like opp på den øverste høyden og setter seg igjen.

Et par av rypene som skytes denne dagen

Jeg sniker meg innpå ca. 40 meter, og tenker at i dag skulle jeg ha hatt med salongen som selvfølgelig ble lagt igjen i lavvoen. Men så kommer jeg på at kameraet ligger i sekken, og kanskje bør jeg ofre denne skuddsjansen til å prøve å få «skutt» noen rypebilder. Jeg tar fram kameraet og setter på zoomobjektivet. Jeg har ikke mer en 200mm som største brennvidde, men kommer brukbart nært. Jeg bøyer meg forsiktig opp fra steinen jeg sitter bak, finner rypene i søkeren og trykker på utløserknappen. Men kameraet begynner å pipe. Selvfølgelig står kameraet innstilt på 10 sekunds selvutløser fra kvelden før.

Rypene sitter ca 40 meter unna

Etter å ha fikset innstillingen, er det bare å fyre løs. Jeg får flokken til å fly opp og jeg knipser i veg 6 bilder i sekundet i det flokken gjør en fin bue foran meg. Dette resulterer i noen fine bilder som ganske sikkert skal få plass på veggen i stort format. For bilder av fjellrypeflokker i flukt, vekker mange gode minner fra tidligere jaktturer etter fjellrypa.

Flokken letter…

…og gjør en fin bue foran meg

Selv om det er overskyet i dag, er det egentlig likeså fint å gå i dag når sola ikke varmer like mye som den gjorde i går. Da var det i perioder, nesten i varmeste laget. Jeg har en stor aning om hvor den største flokken dro, men prøver meg heller på enkeltfuglene og parene jeg så tidligere. Og det funker bra. Jeg kommer på gode skuddhold og skyter 5 ryper i løpet av 1,5 time. Deretter bytter jeg litt mellom hagle og kamera. Jeg tar en lengre pause ved en liten tjønn vest for lavvoen.

Det ser altså ut til å være fisk i den lille tjønna vest for lavvoen

Her har jeg lenge undret på om det kan være fisk, men har aldri prøvd å fiske her. I dag får jeg svaret, for flere ganger går det tydelige V-formede linjer på vannet. Her kan det nok stå stor fisk, så det er nok verdt et forsøk ved en senere anledning. Etter pausen tar jeg opp en rype som er svært så ustø på vingene. Den felles med et raskt skudd. Den viser seg å ha en skade i brystet, sikkert ikke usannsynlig at den er skutt på med bismuth. Jeg er bare 400 meter fra lavvoen, men skulle gjerne hatt en rype til. Jeg går ikke langt før jeg plutselig får øye på en rype som sitter ca. 70 meter unna. Det er et sted oppi denne sida jeg tror storflokken sitter også, så jeg sniker meg inn til 30 meter og skyter rypa. Da flyr det opp ytterligere 6 ryper som setter seg igjen etter ca. 10 meter. Jeg skal ikke ha flere ryper i dag, og prøver heller å se hvor nært jeg kan komme med kameraet. Jeg nærmer meg meget forsiktig med fokuset rettet mot de rypene som sitter foran meg.

Fokuset er rettet mot rypene foran meg, da det flyr opp fler på kort avstand fra sida

Da flyr det plutselig opp 10 ryper 3 meter til siden for meg. Jeg går inn på flokken en gang til før jeg gir meg, denne gangen kommer jeg inn på ca 10 meters hold. Så er det bare å gå de siste 300 meterne ned til lavvoen, og begynne å pakke sammen fangsten og noe av utstyret som skal være med hjem.

Resultatet etter fem dagers jakt: 30 fjellryper + 1 hare samt mange gode opplevelser!

Fangsten som utgjør totalt 16 kg pakkes ned i sekken

Etter et raskt måltid er jeg på tur hjemover rundt. Kl 15.00. Kort oppsummert har det vært noen skikkelige knalldager i fjellet, og utbyttet har også vært bra med totalt 30 ryper og en hare fordelt på 5 dager og 112 km gått (målt med GPS`en). i tillegg ble det tatt 441 bilder i løpet av turen. Det blir nok å gå opp til lavvoen igjen allerede på fredag den 19. September, for nye forsøk på å prøve seg på rypene. Så får vi håpe at det klaffer like bra med været og rypeflokkene da også.

Snart hjemme, siste biten av stien ned skogfeltet ovenfor gården.

*Bildene blir samlet i eget galleri etterhvert, men det får bli etter helgen. Nå er det mulig å klikke på bildene for større versjone, bla gjennom bildene dag for dag.