Oksefall i Sandøldalen

16.10.2010 ble dagen da det endelig klaffet med å komme inn på elg i stålos for Molinja (Østsibirsk laika) i jaktsammenheng. Inne på 15 meters hold kunne jeg konstatere at det var ku med kalv + en 11 spirs okse hunden loset på. Kalven lurte seg bak kua, og det ble oksen  som fikk smake på en 6,5 mm Norma Oryx!

Tidligere i uka hadde Jostein Agård, Kenneth Gåsbakk og Harald Skjelbred vært ute og jaktet noen dager. Kenneth lyktes da med og få skutt ei kvige. Jeg var også med på fredagen, og da hadde jämthund Ludde los på ei kvige som dro i veg i vestlig retning over Brynan. Senere på dagen hadde Molinja los på et ukjent dyr som tok ut i den østre delen av området og dro nedover dalen hvor de krysset Sandøla etter ca 2 km.

Lørdag 16.10.2010

Da var det igjen klart for en ny økt i Sandøldalen. Med Arnstein Kirste, Siw Ellinor Aagård, Kenneth Gåsbakk og Harald Skjelbred på post, starter jeg og Molinja ut i den østre delen av området (øst for Østre tverrelva). Et tynt lag nysnø dekker bakken og sola titter såvidt fram blandt tunge skyer i det jeg slipper Molinja. Hunden gjør fine runder, og dekker det meste av denne delen av terrenget. Det er ingen ferske elgspor å se, og Molinja finner heller ingen elg. Dermed setter vi kursen ned mot utløpet av østre tverrelva for å krysse nede ved posten til Arnstein. Molinja trekker i veg og krysser elva langt foran meg. Hun fortsetter nedover langs Sandøla et stykke. I det jeg kommer ned til tverrelva kommer hun imidlertid tilbake, tydeligvis for å sjekke at jeg er med.

Hun farer på nytt ut i stor fart langs Sandøla og søker etter hvert litt opp i dalsida 800 meter lenger vest. På peileren ser det ut til at hunden tar ut elg og forstetter vestover. Hun følger på elgen en god stund og det går periodevis veldig rolig. Hund og elg har etter hvert stø kurs i retning posten til Harald nede ved vestre tverrelva. Men 300 meter fra posten bråsnur tydeligvis elgen og fortsetter østover igjen. Godt mulig at elgen fikk vèret av posten i den jevne vestlige vindtrekken.

Molinja gir seg etter hvert med denne elgen og er på tur tilbake. Men plutselig tar hun rett sør og vinkler etterhvert på sørøst i retning posten til Siw. Hun kan melde fra om at hunden kommer alene, og jeg ser etter hvert på peileren at hun er på tur nedover mot dalen igjen. Jeg møter hunden litt oppi dalsida, og hun går rett ut i en ny runde vestover og vinkler på nytt opp sørover på samme sted som sist.

For å gjøre en lang historie kort tar Molinja denne runden på ca 5 km tre ganger. Og den tredje gangen hunden er oppe ved Siw tar hun til slutt ut et rådyr ikke så langt unna posten. Dermed er det trolig rådyrspor Molinja har styret på med den siste timen. Det snør relativt tett i mens hunden er ute roter på med rådyrsporene, og jeg tar en pause oppe ved myrkanten og venter på at hun skal komme tilbake.

Etter å ha gjort seg ferdig med rådyret er Molinja en kort tur innom meg, før hun på nytt drar ut i en ny runde vestover. Det tar ikke lang tid før jeg hører los 400 meter lenger vest. Losen står i uttaket, og jeg begynner etter hvert og gå forsiktig innpå. Rødpunktsiktet er rimelig neddugget etter snøværet, og jeg må bruke litt tid på å pusse det tørt for å kunne se klart gjennom siktet. Losen står fortsatt på samme sted og jeg fortsetter å snike meg innpå i takt med losen.

Jeg ser etter hvert Molinja nedenfor ei storgran og noen elgføtter bak grana. Hunden jobber bra og jeg kommer meg til slutt frem til en bred mosedekt stubbe 15 meter fra grana. Jeg legger an Sauern på stubben og avventer litt. I dette øyeblikket ser jeg bare noen elgføtter gjennom den godt bekvistede skjørtegrana. Molinja oppdager tidlig at jeg er der. Hun slutter og lose, og kommer bort til meg nesten litt spørrende i uttrykket; Hva gjør vi?. Jeg fekter litt med armene og uppmunter så godt og stille som mulig til at hun skal fortsette og lose. Hun skjønner tydeligvis tegninga 😉 og kjører i gang losen på nytt, denne gangen på oversiden av meg.

Elgen beveger seg noen meter mot åpningen ovenfor meg, og jeg ser raskt at det er ei ku som kommer fram bak grana, like bak kua kommer også en kalv til syne. Disse to fortsetter noen meter til, og kalven går hele tiden bak kua. Plutselig viser det seg at det også går en større okse sammen med kua og kalven. Oksen kommer også fram i åpninga og står litt skrått i mot meg. Jeg tenker først å ta kalven om den kommer fram bak kua, men den blir stående rolig og i tillegg står Molinja midt i skuddlinja. Kua ser rett mott meg, og jeg har ingen sjanse til å flytte meg uten å støkke elgene.

Oksen, som står noen meter til siden for kua og kalven, vrir plutselig bredsiden til og jeg synes jeg har ventet lenge nok. Etter ca. 12 minutters stålos slår den piskende lyden fra en lyddempet Sauer 202 ut mellom storgranene. Oksen kaster om og setter av sted på skrått nedover. Kalven farer av sted på skrå oppover og kua løper rett vestover. Molinja forstetter losen og følger etter kua og kalven.  Jeg melder fra om at jeg har skutt på en okse og drar vestover for å se etter den. Det høres en dyp pesende lyd litt lenger bort mellom grantrærne og 120 meter lenger bort i dalsida ligger oksen. Når jeg kommer fram ligger oksen stille.

Molinja sammen med kua og kalven har stø kurs mot posten til Harald, men de vinkler plutselig ned mot Sandøla og krysser over til nordsida. Ca 40 høydemeter opp fra elva blir det på nytt stålos. Molinja holder på ca. 15 minutter før hun returnerer tilbake til meg og oksen.

Siw og Kenneth henter elgtracen i mens Harald og Arnstein hjelper til med utvomminga. Oksen ligger gunstig til i forhold til å komme ned med elgtracen, og etter litt plunder med å få geviret inn mellom karmene er oksen etter hvert klar til frakt. Kenneth fører elgtracen og frakten opp til veien går smertefritt.

Dermed var en ny stordag i Sandøldalen over. Det ble en kjempegod situasjon for hunden, riktignok ikke så veldig lang lostid, men jeg tror hun har godt av å få oppleve at det faktisk kan smelle når jeg kommer inn på stålosen! Utviklinga går helt klart i en god retning, søket har stabilisert seg på gode og selvstendige runder og hun jobber bedre og bedre med elgen. At det har blitt skutt 4 elger for henne nå i en alder av 1 år og 9mnd. er jeg veldig godt fornøyd med. At hennes 4. elg ( og min 2.) skulle bli en fin okse var absolutt en stor opplevelse. Dagens situasjon var rett og slett helt optimal for bruk av hundekameraet og riflekameraet, men riflekameraet lå desverrre igjen i bilen og hundekameraet ble ikke benyttet.  Etter denne dagen står en kalv + et ungdyr igjen på kvota i Sandøldalen denne sesongen.

Flere bilder:

[Show slideshow]