Den første delen av årets elgjakt var preget av mye fint vær, men det var derimot lite elg å se på nært hold.
– Første jaktdag kan kort oppsummeres i lite tegn til elg i området og kun en enslig ku observert i løpet av dagen. Jämthund Pjønn var i aksjon på den vestre delen av sørsida, mens jämthund Nero var i aksjon i den midtre delen av sørsida (mellom tverrelvene).
Pjønn på besøk ved posten min i sesongens første drev.
– Andre jaktdag var det Molinjas tur (Østsibirsk laika) hun søkte relativt raskt igjennom den østre biten av terrenget og fant tydeligvis raskt ut at det var lite elg å finne her. Deretter gikk hun over i naboterrenget der hun fant en mår som endte opp i toppen av ei gran. Det var i alle fall litt spenning en stund da vi hørte losen, men jeg hørte raskt at det var typisk «tre-los». Jeg hentet Molinja over til vårt terreng og slapp henne på nytt; hun gikk rett tilbake til måren. Jeg hentet henne på nytt og gikk 1 km inn i vårt terreng og slapp henne på nytt, da gikk hun ut i en bue og satte kursen rett tilbake til måren. Hadde det vært jaktstid på mår hadde den med andre ord blitt med hjem. Det er enklere med fugl da man kan skremme denne borte fra treet, men måren ble naturlig nok sittende.
Molinja loser på måren som sitter i toppen av grana!
Det var ikke annet å gjøre enn å flytte over til en annen del av jaktterrenget. Senere på dagen hadde hun los på en tiur som satt så godt at jeg måtte sparke i treet for å få den på vingene. En drømmesituasjon for enhver jeger som trener laika eller spets på fugl, men det skal altså ikke felles fugl for Molinja. Hun avsluttet dagen med en los på ei enslig elgku som til slutt krysset Sandøla, så det ble riktig en oppvisning i laikaens allsidighet.
– Dag tre sto fjellpartiet ovenfor den nordre sida av Sandøldalen (Brynan) for tur. Her hadde man lyktes før, og et kamera jeg hadde hatt stående der i løpet av høsten viste at det var litt elgaktivitet i dette området. En kjempefin dag med strålende sol, men desverre var det ikke noen elg å finne for jämthund Delta og fører Jostein Aagård.
Absolutt ikke den verste dagen og sitte på post oppe på snaufjellet. Siste delen av dagen gjorde vi et nytt søk i Båsdalen, men også her var det stille og rolig.
– Fjerde dag var det jeg og Molinja som skulle prøve oss igjen, denne gangen på Nordsida av dalen. Også denne dagen var det strålende vær, i alle fall for meg og Ketil Kirste som var i solsiden av dalen. På andre siden av dalen, hvor de fleste postene satt, var det skygge og en god del kjøligere. Allerede på tur ned til elva observerte vi elg oppi nordsia; et enkelt dyr + ku med kalv. Raskt etter slipp tok Molinja ut elg som passerte i god fart forbi «Danskeposten» hvor Siw Ellinor Aagård satt. Hun kunne melde fra om at de var en enslig ku Molinja loset på. Litt lenger øst krysset Molinja elva, og slapp etter hvert elgen. Men hun var ikke like ivrig på å komme tilbake over elva igjen. Dermed måtte jeg vasse over elva og hente henne.
Videre utover dagen hadde hun noen korte elgloser, men det bratte terrenget i kombinasjon med høy vegetasjon samt tørr og varm luft så ut til å påvirke henne. Mot slutten av dagen var hun tydelig sliten. Nordsida av dalen er preget av gammel granskog samt flere åpnere felt. Høgstauder og bregner er dominerende planter i de åpne feltene. Dalsidene har et enormt artsmangfold av blant annent kjuker og lavarter, og har man litt kunnskap om dette kan en finværsdag i nordsida være spennende selv med lite elg i farta. Elgstiene er flere steder eneste vei man kommer fram langs dalsida.
Molinja hviler i mosesenga etter en lang økt i nordsida.
Da jeg og Molinja nærmet oss slutten av vårt drev, kunne Kåre Arnt Gudmundsen plutselig melde fra om at to elger hadde passert posten hans (nedenfor riksveien på sørsida) utenfor skuddhold. Ketil hadde etter hver kommet opp fra «Raset» på nordsida, og gikk på sporet etter elgene med jämthund Pjønn. Jeg kom etter hvert opp mot myrkanten på sørsida og posterte der. Det tok ikke så lang tid før en fjorokse dukket opp i skogkanten 50 meter unna. Den stoppet opp midt i mot, bak ei gran. Jeg håpet den skulle stige frem litt til siden, men bråsnudde i stedet og forsvant.
– Femte jakdag gikk Marcus Aagård med jämthund Nero i den vestre delen av sørsida. Jeg satt på øverste post i vestre del og hadde god oversikt over nordsida. Og der var det noe elg å se. På et tidspunkt hadde jeg fem elger i kikkerten samtidig. Dette var en storokse, en enslig ku og den lyse kua (Kvitkua) med to kalver. Men på sørsida var det stille og rolig og ingen elg ble observert her.
På post med god oversikt over nordsida.
– Sjette jaktdag var det Marcus og jämthund Ludde som gikk i nordsida av dalen. Også tidlig denne dagen ble «Kvitkua» og kalvene observert høyt oppe i dalsida. Det ble raskt uttak, men på en elg som krysset over på sørsida og dro i veg vestover og ut av området. Ludde kom etter hvert opp på veien hvor han ble plukket opp, og Marcus måtte derfor fortsette uten hund. «Kvitkua» og kalvene fortsatte videre langs en av elgstiene østover, men ble ikke observert senere i løpet av dagen.
Det ble en lang dag på post i den østre delen av området, men været var fint også denne dagen så det var da trivelig å sitte ute i skogen. I siste del av dagen gikk Jostein med Ludde i den vestre delen av sørsida, men også dette drevet uten resultat.
– Sjuende jaktdag jaktet jeg og Jostein Aagård sammen med Knut fagerli i et annet terreng jeg gikk med Molinja og Knut og Jostein posterte. Molinja søkte bra og fant flere elger, men hun hadde tydeligvis en dårlig dag på jobb, for hun hadde veldig korte elgarbeid. Det ble sett en 10 spirs okse og en enslig ku i løpet av dagen.
– Åttende jaktdag var vi tilbake i dalen igjen. Med tre mann på post gikk jeg med Molinja i den østre delen av terrenget. Molinja søkte gjennom hele området relativt raskt, og vi kunne konstatere at det ikke var elg der. Deretter skulle Jostein gå med Delta i den midtre delen av området. Da Arnstein Kirste var på vei til posten sin i vestre del av terrenget så han plutselig «Kvitkua» og kalvene i myrkanten ned mot dalen. Disse dro ned i dalsida. Delta fant ikke disse elgene i den midtre delen av området, så de hadde tydeligvis dratt vestover.
Molinja følger med…
Dermed dro jeg og Molinja til den vestre delen av området for å gjøre et søk etter disse elgene. Men heller ikke Molinja lyktes i å finne elgene, som trolig hadde sneket seg unna, endten til fjells eller over til andre siden av dalen. Man får assosiasjoner til «Trollelgen» av Mikkjel Fønhus, og fortsetter det slik får man vel skrive en historie om «Kvitkua i Sandøldalen» som kommer seg usett bort fra hvert drev. Hun er nok litt opp i åra, og har nok opptil flere ganger erfart hva det innebærer med hunder og folk i terrenget.
Det ble altså dårlig uttelling de første dagene i jakta, og vi hadde dermed fortsatt 1 storokse, 2 kalver og 2 ungdyr igjen på kvota. Men det har absolutt vært noen fine dager ute i skogen i strålende høstvær. Erfaringsmessig kommer det mer elg inn i terrenget litt ut i oktober, så da faller de nok en etter en.
Flere bilder:
Den omtalte «Kvitkua» (lys grå) med sine to kalver, fotografert ved saltstein tidligere i høst.
Hei. Tok bilde av okse, ku og kalv på omtrent samme sted. Jeg satt ved furua. Avstanden var ca 800 meter. Noen av mine bilder ligger på facebook. Jeg mener det er/var 18-20 spir på oksen. Jeg brukte en 300mm/f.2,8 med 1,4 konverter. 500mm lå desverre igjen på Sandberg.
Så elgbildene dine. Fin okse det ja, forhåpenligvis har den vært oppe ved mitt kamera som står utplassert oppe på den øverste elgstien i samme område. Da får vi kanskje noen nærbilder av den 😉