Den 23. juli gjorde jeg en tilfeldig men viktig observasjon i Østre Brandsfjellet; En Havørn drepte et lam.
På tur innover fjellet, gjorde jeg et overblikk med kikkerten (Swarovski EL10x42) og observerte en saueflokk på ca 20 dyr i den nordre siden av Østre Brandsfjellet 3,5 km unna. Dyrene så ut til å beite rolig i den grønne fjellsida, da jeg plutselig fikk øye på en stor mørk fugl som kom seilende inn fra sida mot flokken. Fuglen gikk raskt ned på noe hvitt i utkanten av saueflokken, samtidig som at resten av dyrene samlet seg og trakk oppover i fjellsida. Jeg registrerte at fuglen flakset en del med vingene etter at den hadde satt seg, og at den var brun i fargen. Flere detaljer var vanskelig å fange opp på den lange avstanden (3,5 km i 10x kikkert = 350m).
Jeg fortsatte videre innover for å undersøke stedet, og det tok ca 1 time gå opp til det antatte kadaverets posisjon. Jeg hadde siktet ut ca. hvor det måtte ligge, litt oppi fjellsida, men fant ikke noe på denne posisjonen. Da fløy det plutselig opp en ørn 15 meter nedenfor meg, og den fløy opp fra et nyrevet lam. Spor i form av nedlagte bregner viste at lammet hadde rullet fra den antatte posisjonen og 15 meter lenger ned, i kampen mot ørna. Lammet var helt blodferskt og forsatt varmt, samt at det også var blod på vegetasjonen.
Lammet var relativt stort, sannsynligvis mellom 25-30 kg. Ørna fløy en liten runde før den kom tilbake ovenfor meg, og jeg kunne dermed få tatt bilder av den.
Bildene viste tydelig at det var en Havørn som fløy opp fra lammet, og etter all sannsynlighet også hadde drept det i mens jeg sto å så på i kikkerten en time tidligere. Jeg har tidligere fått høre at Havørna ikke tar sau eller lam selv, men at den kan spise på kadaver drept av andre rovdyr/ fugl. Man har heller ikke eget felt for Havørn i SNO`s kadaverskjemaer, der kun kongeørn er representert som potensiell skadevolder på sau. Dette trolig på grunn av at man tidligere ikke har hatt god nok dokumentasjon på havørna som sauedreper. Det er også klart at det ved obduksjon vanskelig lar seg gjøre å fastslå om det er havørn eller kongeørn som har drept et dyr, da skadetegnene vil være veldig like. Jeg har tidligere (2008) observert Havørn helt i toppsjiktet av Brandsfjellet i nærheten av en bjørnedrept sau. Observasjonen fra 23. juli i år, viser i alle fall at Havørna kan ta lam av relativt stor størrelse, og at man kanskje må begynne å medregne Havørna som skadevolder på sau og rein både langt inn i landet (85 km) og høyt til fjells (900 moh.).
Nå var det ganske tilfeldig at dette tilfellet i hele tatt ble oppdaget. Og uten en god kikkert hadde nok sjansen vært stor for at hendelsen ikke hadde blitt fanget opp. Da hadde kadaveret med stor sannsynlighet ikke blitt funnet tidlig nok, og om skadetegnene ved kadaverfunn fortsatt hadde vært intakte, ville kadaveret blitt dokumentert drept av kongeørn.
Flere bilder:
Hei!
Viktig dokumentasjon du fikk gjort der. Ørna har jo alltid vært vanskli å fått erstatta noe for da den er så hellig for mange «høyt deroppe». Enda bedre at du fikk dokumentert havørn. Håpe du blir trudd.
Hilsen Bengt Åke Jåma
Dette går mot alt jeg har lært og alt jeg har trodd, nettopp derfor er det veldig viktig å få frem slike observasjoner.
Selv har jeg snakket med flere som driver med sau ut ved kysten, de sier at de ikke har noen problemer med havørna.
Spørsmålet er jo om det du har observert er noe veldig uvanlig eller om dette skjer ofte.
Hva tror du selv?
Jeg tror nok dette skjer oftere enn man har vært klar over tidligere, både med lam og reinskalver. Men det er nok hovedsakelig kongeørna som er og fortsatt vil være verstingen.
At det er få problemer med havørn og sau ute ved kysten kan ha sin forklaring i at ørnene der har nok mat i sitt naturlige jaktområde; i og ved sjøen. Likevel ser jeg ikke bort i fra at kongeørn kan ha fått skylden for en del havørndrepte lam opp gjennom årene.
Ei havørn som trekker innover i fjellet, må naturlig nok prøve jakte selv om det er mangel på naturlige åtsler. Jeg tror ikke enhver havørn dreper lam og reinskalver, og de er nok heller ikke like godt tilpasset jakt på denne typen byttedyr i like stor grad som f.eks kongeørna.
Men observasjonen viser i allefall at Havørna kan være kapabel til å drepe lam av relativt stor størrelse. Det er nok store individuelle forskjeller, men jeg tror at ei havørn som har lært seg teknikken med å ta i hjel lam og reinskalver, vil forstsette med dette i flere år.
Gratulerer med sjelden observasjon!
Hvordan skjedde selve avlivingen av lammet – hva er dødsårsaken? Det man lærer om kongeørna er at den punkterer lunger og/eller skalletaket med bakkloa. Har noe av dette skjedd her, eller har dyret f.eks brukket nakken når det har rullet ned?
Dødsårsaken ble dokumentert av SNO`s rovviltkontakt til ørn, med de typiske skadetegna man har etter ørneangrep.
Tror nok havørna tar både reinkalv og lam….den er ihvertfall stor nok til det. Har jo observert på avstand ørn som jager reinkalv utfor stup. Det var både havørn og kongeørn over reinflokken når jeg kom nærmere.
Denne observasjonen føyer seg inn i mange tilsvarende som er rapport og sjekket gjennom «Prosjekt Havørn» fra 1975 til 2012, og gjennom myndighetenes dokumentasjon for mistenkt rovviltskade fra 1987 til 2011. Den forteller ikke annet enn at havørn går på åtsler året rundt, både langs kysten og i fjellet og gir overhode ingen indikasjoner på at observatøren har sett havørn i aktivt angtrep på lam. Observatøren opplyser at observasjonsavstanden var 3,5 km og at hjelpemiddel var 10 x 42 kikkert. Da var det umulig å se noen detaljer, og han beskriver nøkternt nok at han så «en stor mørk fugl» som gikk ned på noe kvitt i utkanten av saueflokken og at fuglen flakset, men ikke av «det kvite» beveget seg. Observatøren brukte en time fra observasjonspunktet til funnstedet, der han fotograferte en voksen havørn som letter fra området med et dødt, påspist lam, og fotograferer lammet liggende og nærbildet av påspist kadaver. Fra de siste 35 årene foreligger et overveldende observasjonsmateriale av både kongeørn og havørn på utlagte åtseler eller kadaver, og ikke så rent få observasjoner av aktive, vellykkede kongeørnangrep på lam (og unntaksvis sau). Det viser at ørner til og med på frosset åtsel vinterstid gjennomfører et måltid på langt under en time. Sommerstid er måltid gjerne unnagjort innen15-20 minutter, og det foreligger mange observasjoner av at både havørn og andre kongeørner innfinner seg innen 15-30 min når en kongeørn har avlivet lam eller reinskalver, til og med innen 5 min. Det går fram at obseratøren ikke artsbestemte den «store mørke fuglen» på avstand, samtidig som tidsforbruket innen han var på funnplassen gav godt tidsrom for at den fuglen han så på avstand kunne ha gjennomført et måltid og at nye fugler dukket opp (eller var til stede på forhånd?). Det er ikke nevnt at «det kvite» beveget seg da den mørke fuglen landet, mens det på funnstedet ble konstatert nedflatet vegetasjon over en strekning på 15 m. Da kan det godt være mulig (sannsynlig?) at det kvite som den mørke fuglen landet på, allerede var dødt (lå stille) da fuglen slo ned. Flaksing med vingene etter landing er meget vanlig etter at ørn slår ned på åtsel og er dokumentert i overflod gjennom fotos fra åtesituasjoner. For å forklare sannsynligheten for at havørn er «tvunget» til å slå lam på fjellet/innlandet anføres det både i denne rapporten og mange andre ganger når havørna skyldes for å ta lam, at det er så lite av andre byttedyr i fjellet. Da blir problemstillingene snudd på hodet: Havørna drar ikke innover landet og opp i fjellet på måfå, men helt målbevisst fordi den på langt hold oppdager lett tilgjengelig mat i form av åtsler, som er en meget viktig del av artens føde. Den kan gå 2-3000 m eller mer til værs på termikken og er i stand til å oppdage åtsler (ikke sjelden vellykket fangst av andre jegere) på inntil 40 km, en strekning den tilbakelegger på under en halvtime. Gjennom de siste 35 åra er havørna en av de mest målbevisst undersøkte rovfuglene, både her til lands og i Europa forøvrig. Artens fødesøk og opptreden som jeger er etter hvert godt kartlagt, og konklusjonene er klare over hele dens utbredelsesområde: Den er ikke disponert for jakt på pattedyr av lams størrelse. Og konklusjonen fra SNO i Rovbasen for dette tilfellet er da også¨karakteristisk nok at lammet er dokumentert avlivet av kongeørn! Med 1 time til disposisjon fra funnstedet ble oppdaget til det ble inspisert, er det til og med høyst sannsynlig at jegeren forlengst var fløyet bort, mett og fornøyd, og at den fuglen som var til stede da, ikke hadde noe med drapet å gjøre, men bare ville forsyne seg med rester etter andre, ganske typisk for havørn.
Alv Ottar Folkestad, NOFs Prosjekt Havørn
Hei!
Ja dette var eit artigt og spennende observasjon som ikkje blir den siste i sin klasse, Her har Alv Ottar Folkesta som er med i prosjekt Havørn som har mye kunskap om Havørna og hennes levemåte, Men eg ble litt provisert att du går ut og sier att havørna spiser fort opp på 15-20min, ja fisk kan jeg sjønne det. men sauen på bilde hadde ho ikkje ein gang fått sikkleg åpna og fått spist mye av inn maten før ho vart uroa,her i innlandet har ho kommet meir og meir det siste 5 åra, og eg blir ikkje overraska att ho yngler snart i gudbransdalen Har hatt besøk av kongeørn mye på diverse åter og dem sitter lenger hell det du har erfart om diesse flotte fuglene, regna med att dem er ikkje så ulike ved mat fattet når dem spiser hell.
Eg vil med dette si att jeg ikkje er ein gårdbruker som vil forsvare sauen, men ein må ikkje være heilt blind på att havørna kan og spesialisere seg på og tørre og ta så store bytte dyr som kansje i dette tilfelle her !
Mvh
Vidar Rugsveen .
Hei. Jeg har sett med egne øyne at havørna jakta på reinkalv.. Måtte avlive kalven pga skadene den hadde fått.. Men selvfølgelig så ville ikke sno tro på meg at det var havørn. Veldig bra at du har dokumentert dette.
Rett skal være rett !
Du har observert:
1) Stor mørk fugl som lander på hvit flekk (3,5 km avstand)
2) Havørn som tar av fra relativt ferskt lammekadaver
Du har dokumentert:
1) at havørn som sitter på lammekadaver flykter når den blir skremt av folk
2) at store mørke fugler kan lande på hvite flekker
Dine observasjoner utelukker på ingen måte den sannsynlige årsakssammenhengen; dvs at kongeørn har drept lammet og at havørna har ankommet og spist av kadaveret i etterkant.
Hei!
Lurer veldig på kva som er det egentlige problemet med å absolutt måtte frikjenne havørna for angrep og drap på sau, for så å la Kongørna måtte ta skulda. Begge artar er freda så dei har likt værn. Eg er på ingen måte ein som vil havørna til livs, å eg har naturen og spesielt fuglar som min store hobby. Har vert gardbrukar med sau i drifta, å har aldri hatt store tap av sau i utmarka. Det som iriterer meg er den store fornektelsen blant menge personar som er livredde for at bøndene skal få gehør for havørn kan drepe sau og lam.
Om det er personar som kan leggja fram dei beste bevis vil dei ikkje bli trudde på uansett.
Poenget er ikkje å fornekte fakta, men å bygge vurderingar på kunnskap. Etter meir enn 60 års samanhengande feltstudiar og innsamling av andres observsjonar er følgjande bokført av påviste tilfelle av havørn som har «forgripe» seg på levande beitedyr i Norge: 1957 – eit territorialt havørnpar hadde ete opp halen til ei sjeviotsøye som låg i ryggvelt på Valsøya i Sør-Trøndelag då eigaren oppdaga situsjonen. Han fekk sauen på beina att og dyret overlevde, men utan hale. 2012 – ei vaksen havørn slo seg ned ved sida av eit lite lam som låg i koma på eit beiteområde i Tysvær, Rogaland. Eigaren såg hendinga og dokumenterte det med ein fotoserie. Ørna gjorde ikkje forsøk på å drepe lammet, men sat ved sida av og åt ut bitar av eine låret. Lammet levde då eigaren kom til og fekk avlive det. SNO stadfesta resultatet av hendinga og kunne i tillegg konstatere at lammet hadde hatt tung lungebetennelse og betennelse i dei store ledda på alle fire føtene. Utanom dette er det kjent eitt tilfelle frå Isle of Rum, Scotland frå 1976 der ei havørn åt ihel ein ein dag gammal, trykkande hjortekalv. Kalven hadde eit par timar tidlegare vore gjennom merking og full registrering av biometri. Undersøking etterpå viste at ørna ikkje hadde gjort forsøk på avliving anna enn ved at ho regelrett hadde ete ihel dyret. Så langt eg kjenner til, har det aldri vore lagt fram bilde, video eller andre fysiske bevis på havørnåtak og heller ikkje skildra synsoservsjonar som stadfester havørnåtak på lam eller reinkalv. For kongeørn har det aldri vore sett tvil ved om ho er aktiv jeger på beitedyr eller tilsvarande, viltlevande dyr, det ligg føre eit omfattande dokumentasjonsmateriale i form av bilde og filmopptak, i tillegg til eit stort observasjonsmateriale som eintydig skildrar slike åtak. Med ein havørnbestand som i dag er 3-4 gonger større enn kongeørnbestanden og med havørn som opptrer dagleg i landskap med stor, menneskleg aktivitet, må det vere rett å legge meir vekt på det som ligg føre av oppsummert og påvist kunnskap enn å skulle dra med seg ein evigvarande reservasjon for at «man kan ikke utelukke» at det ein eller annan gong skulle skje eit unntak.
Det er slåande, og stusseleg, at somme er så neglebitande opptatte av å bortforklare det som er observert.
Det som er slåande og stusseleg, er at enkelte veit fasiten, sjølv om den er observert på 3,5 km hald, og minst ein time etterpå ugjerninga.
Ein skal vere godt skulert, ha feilfritt syn og eige stor erfaring, dersom ein klarar å skilje mellom hav- og kongeørn på 3500 meters hald.