Prosjektet som i regi av Høgskolene i Nord-Trøndelag og Hedmark (HiNT og HiHm) går ut på å kameraovervåke hønsefuglreir for å kartlegge eventuelle predatorer og predatering, skal videreføres også i år (3. år). For å lykkes med å finne nok reir ber vi om din hjelp!

Høgskolene i Nord-Trøndelag og Hedmark (HiNT og HiHm) gjennomførte både i 2010 og 2011, i et godt samarbeid med en rekke grunneiere/rettighetshavere i de to fylkene, en vellykket feltsesong knyttet til å overvåke hønsefuglreir ved bruk av moderne viltkamera.

Bilde fra et reir i forrige sesong: Rev angriper lirypa på reiret. Foto: HiNT

Noe av målsettingen er å kunne si noe om størrelsen på eggtapene og hvilke arter det er som røver reirene. Slike data vil være viktige for de ulike grunneierne når jaktutakket på hønsefuglene skal fastsettes og ved eventuell predatorkontroll. I 2012 skal vi gjennomføre den andre feltsesongen i dette prosjektet og vi har som målsetning å kunne overvåke minst like mange reir som i fjor. Skal vi lykkes med det ber vi om din hjelp.

Finner du et reir av en av disse fire nevnte artene, setter vi stor pris på om du melder fra om det til oss. Forutsatt grunneiers tillatelse og at det er praktisk gjennomførbart, vil vi da forsøke å følge utviklingen på reiret med viltkamera.

I Nord-Trøndelag bes reirfunn meldt inn til Bjørn Roar Hagen (mob.: 932 84 425), som vil videreformidle henvendelsen til de ulike lokale områdeansvarlige.

I Hedmark bes reirfunn meldt inn til Torfinn Jahren (mob.: 995 95 064)

Spørsmål om prosjektet i Nord-Trøndelag kan rettes til HiNT ved Bjørn Roar Hagen (mob.: 93284425) eller Pål Fossland Moa (mob.: 45613872).

Foreløpig rapport og bilder fra de to tidligere feltsesonger:

	HiNT – Arbeidsnotat: Kameraovervåking av hønsefuglreir 2010 3.67 MB
	HiNT – Arbeidsnotat: Kameraovervåking av hønsefuglreir 2011 19.44 MB

Utgangspunktet:

- Hull for linsa ble borret i boksen, linseglass fra orginal vannetett GoPro-boks ble montert

- Linse for PIR sensor montert – I vidvinklet svart utførelse.

- Vinklet aluminiumsplate (tidligere kjøleelement i strømadapter), brukt som brakett for GoPro-kameraet.

- Kabel (toleder inkl. nødvendig transistor og resistor) loddet til 30 pins Ipod/ GoPro BUS-kontakt

- Kabel isolert med krympeplast

Systemet koblet opp og klart til bruk!

Ferdig GoPro-viltkamera!

Testoppsett ved reveåtet – Funket perfekt! Mange spennende muligheter for ulike oppsett og kameravinkler.

Et kort testklipp fra kamerasystemet lagt på bakken under fuglebrettet:

Den 15. april var revejaktsesongen 2011/2012 over. Etter en laber sesong med lite aktivitet på åtet, tok det seg ganske kraftig opp på slutten. De siste to ukene så jeg jevnlig rev i forbifarten. Noen var også innom åtet men oftest i så kort tid at jeg ikke rakk å få skuddmulighet. Den 12. april peip det imidlertid i varsleren. Da var det rev på det ene åtet, denne sto å dro i et sauskinn nedgravd i snøen. Like etter peip det i den andre varsleren (har hatt et par selvbygde varslere til utprøving, som varsler for ulike soner). Nå  var det rev på det andre åtet, 40m bortenfor, altså to rever. Klokka var 2330, så lysforholdene var dårlig, jeg ble dermed sittende å sikte lenge. Den ene reven fikk etter vært løs skinnet og dro det med seg nedenfor kanten mot sjøen. Nå var det ikke mer å se til denne. Men den andre var fortsatt frampå, og kort tid ble reven vippet over ende av en 6,5mm Norma Oryx. Reven var en liten hann på 4,8 kg. Dermed ble det bare to rever denne sesongen.

Men, det skulle nok blitt flere om jakta hadde vart en måned lenger. For i den siste tida har det vært rev innom åtet nesten hver kveld. I tillegg har jeg sett flere rever på dagtid i terrenget rundt. For et par kvelder siden var det hele 3 rever på/ rundt åtet samtidig, og disse tok seg selvfølgelig svært god tid I tillegg har det også vært veldig mye spor å se. Meldinger fra andre deler av kommunen tyder på at det er mye rev på farten. Bestanden har nok økt litt, under fjorårets gode smågnagerår. Dermed skal det ligge an til gode revejaktmuligheter også kommende sesong.

I løpet av den siste måneden har en del harer i området funnet ut at en rundball kan by på lettvindt mattilgang. Dette er ugunstig da fóret blir ødelagt når det gnages hull på plasten. Hittil har harene holdt seg til én ball som ble liggende igjen under snøen tidligere i vinter. Jeg satte opp kamera et par netter, for å prøve å få noen harebilder. Den ene natta ble det mange svarte bilder pga. at batteriene til blitsen gikk tom for strøm. Den andre natten var temperaturen såpass lav at batteriet til kameraet mistet spenningen i det mest gunstige tidsrommet. Men, et par brukbare bilder som illustrasjon på beiteskade av hare ble det. Utstyr som ble benyttet var: Nikon D700, Nikkor 24-70mm 2.8 med SB-900 blits og regntrekk. Kameraet var innstillt med manuell fokus og tilkoblet ekstern PIR sensor.

I månedsskiftet juli-august i 2011 fikk jeg noen av mine hittil beste gaupebilder. Kameraet (Nikon D700 med Nikkor 50mm f1.4 tilkoblet ekstern sensor) var plassert ved en viltsti i hovedsak med tanke på bjørn, men det var altså gauper det skulle bli best bilder av på dette oppsettet. Den 31.07.2011 passerte ei hanngaupe (bilde nedenfor), og denne markerte et stykke til høyre for bjørka. Etter dette kom den helt bort til kameraet, men da var desverre ikke fokuset samarbeidsvillig.

Den 08.08.2011, en ganske så våt og regntung dag, kom også ei hunngaupe med to unger forbi kameraet. Disse stoppet opp ei kort stund, før de fortsatte videre. Hunngaupa markerte på samme sted som hannen. Denne dagen var det overskyet og dårlig fotolys. Kameraet hadde derfor satt blender til 1.8. Dermed ble det ganske lav dybdeskarphet. Men, fokuspunktet var derimot stilt riktig så gaupa ble heldigvis sylskarp!

Bildene er ikke publisert tidligere på grunn av deltakelse med det øverste bildet i Nordic Nature Photo Contest 2012. Gaupebildet gikk til finalen, men nådde ikke opp blant mange gode bilder.

Kameraoppsettet, med litt enkel kamuflering. Nikon D700 med Nikkor 50mm f1,4 tilkoblet ekstern sensor med ventende seriemodus. Enkeltbilde hvert 4.sekund seks ganger, for å fange interesse i stedet for å skremme. I tillegg til gauper ble det også bilder av både grevling, svartspett, ekorn og til slutt bjørn.

Like ovenfor speilreflekskameraet sto et vanlig viltkamera som også fotograferte gaupene, tidligere nevnt her: Bilder fra et viltkameraoppsett

SLR-kameraet kan såvidt skimtes ved høyre bildekant, like ovenfor logoen.

Årets mårfangstssesong ble avsluttet den 15. mars. Denne ble som nevnt tidligere ganske kort, da første fella ble satt ut den 12. februar. Men uttellingen ble over all forventning. Den siste fellerunden ble sesongens 4. mår hentet hjem. Måren, en fin hann på 1,8kg hadde gått i en ny felle i et nytt fellesett.

Plassering av fella er gjort på et sted jeg mange ganger har registrert spor etter mår, og den viste seg å gi resultat.

Kjøpte inn 6 nye kaniafeller som jeg mottok den 27. feb, fellene ble røyket inn før de ble satt ut i skogen. Det var altså en av disse fellene måren nevnt ovenfor gikk i. Tidligere har jeg erfart at de eldre mårene kan være vanskelig å få til å gå i fella, men det viser seg altså at det kan skje selv med nyrøyket felle.

Både i fjor og år har jeg observert mye mårspor i terrenget. To av reirene jeg satte opp kamera på for Prosjekt kameraovervåking av hønsefuglreir 2011, ble også plyndret av mår. Så det er nok helt klart rom for å ta ut noen individer. Grunnen til at jeg startet sent denne sesongen var at det så ut til å være mye mus, lemen i skogen litt utover vinteren.  Erfaringsmessig har det vært dårlig fangst slike år, men trolig har smågnagerbestandene gått en del ned igjen, samt at mye snø har gitt måren litt mer utfordrende jaktforhold. Neste sesong skal jeg starte 1. november, i tillegg til at jeg nok kommer til å fore litt i noen av fellene på de beste lokalitetene.

Mårfangsttabellen er oppdatert (link)

Den 12. mars satt det en mår i revebåsen. Etter en laber vinter jaktmessig for hunden sin del (grunnet ekstraordinær båndtvang), fant jeg ut at jeg skulle benytte sjansen til litt hundetrening.

Revebåsen (type Smålandsk revefelle) ble bygget i 2005, og har egentlig ikke vært særlig i bruk de siste årene. Grunnet mye snø i vinter har den blitt både skjev og skakk, og ved et forsøk på å spenne opp lemmen tidligere i vinter brakk bjelken som holder lemmen oppe. Jeg kastet derfor inn en laksebit og lot lemmen hvile på en stolpe, mest for å se om det var noe dyr som tok sjansen på å gå inn. En måned senere så jeg ferske mårspor inn i båsen og laksebiten var borte. Jeg fant dermed ut at jeg skulle ordne opp båsen igjen, i den grad det var mulig, den var frosset fast i skjev stilling. Fella ble forsterket og ordnet så godt at den ville slå igjen på normalt vis, videre ble den  spent opp og agnet med en laksefile surret sammen med et par rypevinger. Planen var, i tilfelle det gikk i mår, å slippe ut denne igjen som jakttrening for min østsibirske laika Molinja.

Etter at båsen var spent opp igjen gikk jeg morgensrunden med hunden via båsen, slik at vi sjekket denne på avstand. Videre gikk det et par uker før jeg den 12. mars merket tydelig på Molinja at hun vèret noe fra området der revebåsen står. Og ganske riktig, lemmen hadde slått igjen og i båsen satt en mår.

Det var kraftig vind og tett snøvær så jeg vurderte om jeg skulle ta sjansen på å slippe ut måren igjen. Men i og med at det har vært ekstraordinær båndtvang i vinter, og at jeg dermed ikke har fått slippe Molinja særlig mye, fant jeg ut at jeg bare måtte prøve, så fikk det gå som det ville gå. Deretter hentet jeg nøvendig utstyr og dro tilbakte til felleområdet.

Molinja ble sluppet et par hundre meter fra båsen, og hun dro som en strek bort til fella og dro igang losen. Det er lite som tenner en laika så mye som nettopp måren!

Etter litt losing rundt båsen slapp jeg ut måren, og den hoppet ut av båsen i stor fart med hunden etter. Etter ca 50m sprang måren opp i ei godt bekvista gammelgran. Her ble det straks litt ordentlig losing med den typiske «treskjellerklangen» i målet. Molinja markerte gjentatte ganger tydelig hvilket tre hun mente måren befant seg. Men måren satt høyt, uten bevegelse, og sterk vind i tretoppen dro nok mye av lukta bort i fra treet. Dette ble en ekstra utfordring for hunden da hun ikke kontinuerlig fikk gjenntatte input med vitring fra måren oppi treet.

Men flere ganger sto hun på bakbeina oppetter riktig tre og markerte hvor måren hadde klatret opp. Hun utredet grundig rundt treet, på avstand samtidig som andre tre i næreheten ble sjekket. Molinja loset nå og da mot det riktige treet, men etter hvert ble hun helt sikker og loset mer jevnt.

Måren kan skimtes mellom greinene litt til høyre for midten av bildet.

Som nevnt var grana ganske tettkvista i toppen, og jeg måtte bruke litt tid på lokalisere måren. Heldigvis hadde jeg med kikkerten, som gjorde at jeg etter hvert kunne skimte noe brun pels mellom noen greiner ca 8m oppi grana. Molinja fikk holde på ca 1 time før jeg hentet ned måren med et haglskudd. Da var hun kort bortom måren før hun på nytt dro tilbake på andre siden av treet, sterkt fokusert mot toppen der hun nettopp hadde sett måren.

Men etter kort tid var hun tilbake til måren igjen, godt fornøyd med resultatet! Dermed ble det en veldig god og ikke minst realistisk økt med treningsjakt for hunden. Viktig erfaring med tanke på evenutelle nye mårloser under ordinær jakt.

Det var altså verdt jobben med å ordne opp revebåsen, og planen med en eventuell mår tilbake i båsen gikk helt som forventet. Det spørs dermed om båsen skal få full restaurering til sommeren, materialene er i alle fall godt innbarket i skogsmiljøet etter 8 år i skogen

• Måren var en hann på 1,74 kg

10. mars var vi på hundeutstilling på Røra (Nord-trøndelag elghundklubb). Molinja oppnådde sitt hittil beste resultat med Excellent, CK, BIR og BIS3!

I fjor gikk hun også til Excellent men da var hun i tynneste laget etter en aktiv vinter.  Ekstraordinær båndtvang har i år bidratt til en roligere vinter jaktlig sett, og jeg har dermed fått opp vekta litt på henne. Denne gangen var det god deltakelse av Østsibirsk laika hvor 11 hunder deltok.

Tre hunder fra Larstjønnas kennel deltok og samtlige gjorde det godt:

• Larstjønnas Clavny (Ketil Aksnes) – Excellent (Juniorklasse hannhund)
• Larstjønnas Catiina (Linda Bjørnes) – Excellent og beste tispe i klassen (Juniorklasse tispe)
• Larstjønnas Molinja (AO.Sandmo -Viltkamera.no) – Excellent, CK, BIR og BIS3

Generelt høyt nivå på alle laikaene som deltok, artig å se mange fine hunder!

BIS-finalen

Molinja gikk altså videre til BIS-finalen, hvor hun blant annet stilte mot Fossmyras Hero (Jämthund) som eies av min onkel og tante Arnt og Wenche hammer.

BIS – Fossmyras Hero – handlet av Nina Eilertsen

Hero er fra deres eget oppdrett i Fossmyras kennel, og han gikk helt til topps i BIS-finalen. Molinja endte til slutt som BIS3, og det er jeg veldig godt fornøyd med! Nå blir neste mål jaktpremiering, så får vi se om vi evt. prøver utstilling igjen senere, om vi skulle klare dette målet

Alle foto: Wenche Aasbø Hammer

Hadde med Molinja innom et kamera i skogen her om dagen, og hun markerte med stor interesse på noen revespor på stedet. Kameraet viste at sporene var riktig så ferske…

…kameraet viste at reven hadde vært der 10 minutter før oss, så det var ikke rart at Molinja viste stor interesse Det var imidlertid ikke aktuellt å slippe henne, da vi hadde observert rein i samme område. Litt synd, da det antagelig fort kunne blitt los.

Bildene er fra et Scoutguard SG-550M

Dette kameraet har nå blitt erstattet av en ny modell: Scoutguard SG582M-8M